Når et barn dør plutselig og uventet
Dødsstedsundersøkelse ivaretar både barnets rettssikkerhet og foreldre i akutt sorg. Er det på tide å gjøre ordningen obligatorisk?
Kunnskap om risikofaktorer for krybbedød som mageleie, røyking og overoppheting, har ført til en dramatisk reduksjon av spe- og småbarnsdødeligheten i vårt land. Antall dødsfall er redusert fra mer enn 150 dødsfall pr. år i perioden 1984–89 til vel 30 pr. år etter 2010. Av disse 30 dødsfallene i alderen under 4 år er 1015 uforklarlige, 10–15 skyldes akutt sykdom, 2–3 er hjemmeulykker og 2–3 dødsfall skyldes omsorgssvikt, mishandling eller drap.
For at et plutselig dødsfall skal bli diagnostisert som uforklarlig (krybbedød), kreves at det er utført undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet, inkludert dødsstedsundersøkelse, samt en grundig obduksjon. Det var dødsstedsundersøkelser utført av leger i USA, Australia og Holland som reiste mistanken om en sammenheng mellom krybbedød og mageleie.
Dødsstedsundersøkelser med rekonstruksjon er viktige for alle plutselige, uventede dødsfall i barnealderen. Det gjelder ikke minst ved spørsmål om hjemmeulykker og omsorgssvikt. Vår erfaring er at den informasjonen vi får ved dødsstedsundersøkelsen, bidrar til oppklaring av dødsårsaken i en tredjedel av dødsfallene. Det er verdt å nevne at dødsstedsundersøkelsen kan gi informasjon som ikke alltid oppdages ved obduksjon.
Frivillig for dødsfall utenfor sykehus
I Norge har vi siden 2010 hatt en ordning med dødsstedsundersøkelse når barn under 4 år dør plutselig og uventet i hjemmet og det ikke foreligger mistanke om noe kriminelt har skjedd. Politiet har i dag etterforskningsplikt ved alle plutselige dødsfall hos barn opp til 18 år. Det er et spørsmål om ikke ordningen med dødsstedsundersøkelser også burde omfatte alle plutselige og uventede barnedødsfall utenfor sykehus og ikke kun de opp til 4 år.
I dag har helsetjenesten ved sykehuset der barnet ble brakt inn en plikt til å spørre foreldre om de vil delta i en dødsstedsundersøkelse, men deltagelse er frivillig. Det unike ved den norske modellen, er at rettsmedisineren som har undersøkt barnet, kommer hjem der dødsfallet har skjedd sammen med en utreder med politifaglig bakgrunn og har en samtale med foreldrene. Dette skjer innen 48 timer etter dødsfallet.
I dødsstedsundersøkelsen informeres det blant annet fra den foreløpige obduksjonsrapporten, og det gjennomføres en rekonstruksjon der foreldrene blir bedt om å vise med en dukke hvordan de la barnet til å sove og hvordan de fant barnet dødt.
Foreldre anbefaler andre å delta
Et poeng er at dødsstedsundersøkelser defineres som helsehjelp for barnet og ikke må forveksles med psykologisk krisehjelp til foreldrene. Målet er å få sikrere informasjon om hvorfor barnet døde.
En ny rapport som utgår fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser imidlertid at flertallet av foreldre opplever en betydelig nytteverdi av undersøkelsen. Og selv om foreldre finner dødsstedsundersøkelsen krevende, svarer 70 prosent at den har vaert til hjelp i sorgen. Tidlig tilgang på faktainformasjon fra kompetente og omsorgsfulle fagfolk fremheves som det viktigste ved undersøkelsen.
Det faktum at rettsmedisineren som har undersøkt barnet, møter foreldrene, ga dessuten større tillit til den informasjon som ble gitt. Ca. halvparten av foreldrene rapporterer en reduksjon i skyldfølelse og grublerier om man har gjort noe galt eller kunne forhindret dødsfallet, hvilket tilskrives at man har deltatt i dødsstedsundersøkelsen. Naer alle foreldre ville anbefalt andre å delta, og ingen har angret på at de hadde deltatt.
Dette er et sterkt vitnesbyrd om betydningen av dødsstedsundersøkelsen og viser at dagens ordning evner å ivareta både barnets rettssikkerhet og foreldre i akutt sorg.
På tide å gjøre ordningen obligatorisk
Et sentralt spørsmål er om det ikke er tid for å gjøre ordningen obligatorisk, som blant annet er tilfelle i England. Hva kan man tjene på det? Jo, rapporten viser at så mange som 25 prosent av foreldre takker nei til å delta i dødsstedsundersøkelse.
Vi har fortsatt ikke nok kunnskap om hvorfor såpass mange takker nei. Det rapporten viser er at ikke alle foreldre orker å forholde seg til både politiets undersøkelse og dødsstedsundersøkelsen så kort tid etter dødsfallet. Andre takker nei fordi de får for dårlig informasjon fra sykehuset, og noen har opplevd at sykehuset har satt spørsmålstegn ved nytten av å gjennomføre en dødsstedsundersøkelse. Flere foreldre har senere angret på at de takket nei.
En mulig konsekvens av dagens ordning er dødsstedet ikke alltid blir undersøkt. Det kan skje hvis politiet ikke har mistanke om at noe straffbart har skjedd og foreldre samtidig takker nei til dødsstedsundersøkelse. Resultatet kan bli at viktig informasjon kan gå tapt.
Ikke psykologisk eller juridisk hinder
Basert på det faktum at flertallet av foreldrene sitter igjen med stor nytte av undersøkelsen, synes det ut ifra et psykologisk perspektiv ikke å vaere noe hinder fra å gjøre ordningen obligatorisk.
Flere foreldre uttrykte at det ville vaert en lettelse hvis ordningen hadde vaert obligatorisk, fordi man hadde sluppet å gjøre et valg i en ellers kaotisk situasjon. Andre uttrykte mer skepsis og mente at belastningen kunne bli større, saerlig for dem som sliter mest, hvis man ikke hadde et selvstendig valg. Uansett tror vi at god informasjon i forkant samt bruk av erfarne fagfolk med personlig egnethet til å møte foreldre i krise vil vaere det som er mest avgjørende for foreldrenes opplevelse.
Et annet spørsmål er av juridisk art. For å få lovlig adgang til et privat hjem uten ved mistanke om straffbare forhold kreves grunnlovsendring ifølge lovavdelingen i Justisdepartementet. I Grunnlovens §102 heter det at: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Satt på spissen kan en si at lovavdelingens fortolkning setter privatlivets fred opp mot barns rettssikkerhet.
Vi mener at rapporten viser at hensynet til barns og familiers rettssikkerhet vil vaere ivaretatt om dødsstedsundersøkelsen ble gjort obligatorisk.
Rapporten lanseres på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) kl. 09.00 i dag.
Flere foreldre uttrykte at det ville vaert en lettelse hvis ordningen hadde vaert obligatorisk, fordi man hadde sluppet å gjøre et valg i en ellers kaotisk situasjon