Det finnes ingen magisk tryllestav. Du må jobbe med deg selv.
Du er bra nok, og du fortjener å føle det.
Til deg som ligger våken om nettene og drømmer om å vaere noen andre. Noen smartere, penere, sterkere, høyere, slankere eller mer populaer. Til deg som sitter oppe til kl. 03 med lekser mens tårene renner og hånden din har krampe av all skrivingen. Jeg har en beskjed til deg.
Ble utbrent
Jeg ble utbrent for første gang da jeg gikk i 9. klasse og fikk sykemelding av legen. Det var ikke siste gang, og jeg var ikke den eneste. Vi var en hel haug av ungdommer som var så slitne og tomme etter alt presset om å prestere. Jeg vet akkurat hvordan det er å føle seg langt fra bra nok og tro at det er en følelse som vil vare livet ut.
Når man ikke klarer å prestere, får man ofte en følelse av utilstrekkelighet, ikke vaere bra nok. Behovet for bekreftelse av andre øker. Noen blir desperate etter en smak av følelsen av å vaere «vellykket». Om det innebaerer å drikke øl med gutta bak skolen selv om man ikke vil, sende nudes til hun søte i klassen eller slutte å spise i lunsjen på skolen.
De små, viktige tingene
Det mange ikke forstår, er at det er de små tingene som gjør deg til deg. Som at du ikke klarer å skjaere rette brødskiver, at du ler høyt av dine egne vitser før du har fortalt de ferdig, at du synes naturfag er umulig og at du må se en episode av Friends på Netflix for å få sove. Det er nettopp de små tingene, eller «feilene» som du tror hindrer deg i å vaere perfekt, som faktisk gjør deg unik. Det er ingenting bedre i verden enn et menneske som aksepterer disse små tingene og som går inn for å omfavne og eie de sidene av seg selv.
Evig lykke?
Hvis det er én ting du skal ha fått ut av dette innlegget, er det følgende: Det er ikke sånn at du kan tillate deg å vaere fornøyd først etter at du har nådd x antall likes på profilbildet på Facebook, fått den fineste Insta-feeden, nådd målvekten din eller fått det høyeste snittet. Du må ikke ha «eyebrows on fleek» eller en viss størrelse på bicepsen for å akseptere den du er og føle deg bra nok. Hva med å bestemme deg for å akseptere det du ser i speilet?
Og ja, kjaere deg, jeg vet hvor sterkt du kunne ønske at man bare kunne veive litt på en tryllestav, kaste rundt deg med rosa glitter blandet med noen positive tanker, og vipps så elsket du deg selv og var evig lykkelig. Det hadde vaert sykt digg. Dessverre er det ingen magisk tryllestav.
Selvaksept er viktigst
Løsningen kan variere fra person til person. Men etter å ha jobbet med meg selv i flere år og hjulpet hundrevis av andre ungdommer til å gjøre det samme gjennom foredrag og coaching, ser jeg en fellesnevner: valget om å ta i bruk vårt kanskje viktigste verktøy, selvaksepten. Selvaksept er en muskel som må trenes opp. Det er mental trening og krever litt innsats, akkurat som med magemusklene. Men jeg kan med hånden på hjertet si at det er verdt det. Jeg oppfordrer deg til å ta et bevisst valg. Invester litt tid i å bygge de riktige mentale musklene ved å prøve så godt du kan å akseptere den unike personen du er. Du er bra nok, og du fortjener å føle det.