Han skal rydde opp i sykkelkaoset

– Jeg blir berørt av det, men det er min fordømte plikt som styreleder å ta disse avgjørelsene, sier president Jan-Oddvar Sørnes om opprydningen som er en nødvendighet i et forbund som mangler 3,5 millioner kroner av ulike årsaker.

Han har ikke fått tid til å ta tak i garasjerotet. Sørnes beklager det der han henter sin tohjuling der bilen kunne ha stått. Den får ikke plass.

Nå er han mest opptatt av å få oversikt etter et sykkel-VM som ble en sportslig suksess, men økonomisk fiasko. Jubelen i Bergen har for lengst gått over i kreditorenes klagesang, og det med rette.

Nettopp muligheten til å få saerforbundet på rett vei trigger professoren som overtok da Harald Tiedemann Hansen måtte slippe sykkelstyret etter flengende kritikk om rolleblanding og et sykkel-VM som gikk med et dundrende underskudd.

Nå prøver Sørnes å nøste i alle flokene. Det gjør han enten fra eneboligen som ligger i gåavstand fra flyplassen i Bodø eller fra forbundets kontor i Baerum.

– Noe av det første jeg gjorde, var å bruke mye tid på å pleie skeptiske sponsorer og forklare hva som er skjedd. De visste ikke om det var lurt å bli assosiert med Norges Cykleforbund. Men sponsorene har tro på oss, de holder kontraktene i hevd og spør hva de kan gjøre for å avhjelpe situasjonen. Det er en fantastisk inspirasjon.

Nok å gjøre for ferskt styre

Det er hustrig i Bodø denne dagen, der en TV-reporter hevder at de fem plussgradene kjennes som minus én. President Sørnes har viktigere ting å tenke på. Etter at det kom konkursbegjaering til arrangøren Bergen 2017 AS, der det samlede kravet er på 120 millioner kroner, er også Norges Cykleforbund hardt rammet.

Sørnes ble regnet for den nøytrale presidentkandidaten på tinget i mai. Det var splittelse i SykkelNorge. Tre kandidater stilte til valg og én trakk seg. De to andre måtte drive naermest amerikansk valgkamp, noe som er utradisjonelt i idretten.

Nordlendingen vant med et klart flertall – 85 av 125 stemmer.

– Jeg er ingen gammel helt med en sykkelkarrière fra 1970og 80-tallet, ler Sørnes, hvis sønn Vegard Johan (20) på elitelaget til Gauldal allerede har tatt innersvingen på sin far.

Men 52-åringen har en faglig ballast, som er viktig for å ta fatt på alle oppgavene.

– Noe av det viktigste er å profesjonalisere måten man driver idrett på. Det betyr å drive etter forretningsmessige prinsipper, samtidig som vi vet at klubbene preges av mye frivillighet, sier lederen.

Ville ikke ha gutteklubb

Sørnes var regionleder for sykkelforbundet i tiden da VM skulle arrangeres.

– Så du noen faresignaler?

– Jeg var opptatt av hvordan budsjettene så ut og presset ganske hardt på, men jeg fikk inntrykk av at de hadde kontroll og hadde fått inn de pengene de budsjetterte med. Jeg var dommer under VM og var i ekstase, men så kom det til de grader en «hangover» i etterkant.

Sørnes tenker på kreditorene, små og store bedrifter, som er skadelidende i forbindelse med VM.

– Det er dimensjoner som er vanskelige å forstå. Det er flere som bidro under VM som vi er helt avhengige av i fortsettelsen, sier han, og tenker for eksempel på motorsyklistene og kommissaerene, som la ut penger av egne lommer. Tilliten må gjenopprettes.

– Hvordan ser du på Tiedemann Hansens mange roller, både som president, daglig leder i Bergen 2017 og medlem av styret i Det internasjonale sykkelforbundet (UCI).

– Linken til Bergen 2017 var åpenbart en dobbeltrolle. Dette har kommet frem gjennom bobehandlingen i etterkant. Det var uheldig.

– Hva kunne vaert gjort annerledes?

– Det manglet en del kompetanse i prosjektledelsen, ikke minst fordi VM var et enormt arrangement. Det skulle vaert mer bevissthet rundt fallgruver.

Sørnes mener det var trasig at Bergen 2017 ble slått konkurs umiddelbart etter at han og det nye styret begynte jobben. Samtidig gjorde det styrets videre arbeid mer forutsigbart. Bobestyrer er i gang med behandlingen. Tiden etterpå har styret brukt til å sette seg inn i alle avtaler, til å få oversikt og forstå.

– Vi har dessuten satt i gang en omstilling og rasjonalisering, legger han til.

– Og det betyr også at ansatte må gå?

– Prosessen har skapt usikkerhet. Generalsekretaeren har sagt opp, og så kom det to oppsigelser etter det, sier han. Presidenten forteller at utfordringene, som det så fint heter, står i kø:

– Styret har gått gjennom hva forbundet skal gjøre. Det er å drive landslag, men også ha et fantastisk tilbud for bredden. Og så må vi gjøre noen harde prioriteringer. Det har ført til at ansatte på kontoret opplever usikkerhet. Sykkelforbundet har en likviditetsprognose som fører til at det må tas noen grep for ikke å drive på kreditors regning på slutten av året.

– Det som samtidig har rammet oss, er at lisensinntektene har gått dramatisk ned. Det er den største utfordringen, og det gjør også at resultatene er blitt som de er. Birken og andre store turritt var en fantastisk pengemaskin, men nå er det faerre som sykler.

Presidenten har selv syklet Birken og Den store styrkeprøve flere ganger, og brutt to av dem.

– Det laerte jeg mest av.