Nasjonalmuseet dobler sikkerhetsbudsjettet
Forsvarsbygg har anbefalt fysiske barrièrer og elektronisk sjekk av besøkende til det nye Nasjonalmuseet.
Det nye Nasjonalmuseet åpner for publikum i 2020 og skal etter planen vaere ferdig innflyttet i 2022.
Den siste tiden er det nye Nasjonalmuseet, som nå har begynt å ta form på Vestbane-tomten i Oslo, blitt heftig debattert. Kritikere har kalt bygget avvisende og introvert og sammenligner det med en lukket safe. Statsbygg har forklart byggets utseendet med sikkerhetsbehov.
Ifølge budsjettene til Nasjonalmuseet skal utgiftene til innleid vakthold øke fra naer 30 millioner i 2016 til 63 millioner i 2022. I tillegg skal museet øke egne sikkerhetsansatte med 14 personer.
Innen museet er ferdig, vil kostnadene til vakthold og sikkerhet mer enn dobles.
– Ettersom det nye museet blir større enn det gamle og kommer til å ha flere besøkende, er det naturlig at sikkerhetskostnadene også øker. I tillegg må vi følge pålagte føringer for brannsikkerhet, sier direktør for Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo.
Forsvarsbygg har gjennomført sikkerhetsanalyser for det nye Nasjonalmuseet, som spesielt skal sikre museet mot ulike terrorscenarioer.
– Det er et endret trusselbilde nå. I tillegg blir museet bygget for å stå i mange hundre år, og vi må derfor tilrettelegge for sikkerhetstiltak som kan bli pålagt oss i fremtiden, sier Hindsbo.
Forsvarsbygg har blant annet anbefalt Nasjonalmuseet å sette opp fysiske barrièrer og elektronisk sjekk av besøkende enten rett utenfor museumsbygget eller i vestibylen. Stasjonsbygningen på Vestbane-tomten skal etter planen, og ved behov, bli brukt som kontrollpost før publikum slippes inn i museet.
Ola Bettum, byplanlegger og professor i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, mener den økte pengebruken til sikkerhet i det nye Nasjonalmuseet langt på vei vil vaere bortkastede penger.
– Det blir håpløst når Norge, med sine fem millioner innbyggere i utkanten av verden, skal prøve å vaere enda bedre på sikkerhet enn de som er aller mest utsatt for internasjonal terrorisme, sier Bettum.
– Sikkerhetsgalskapen tar av
Han sammenligner med Tate Modern i London, der de har flere innganger på bakkeplan og ingen metalldetektorer.
– Hvis et museum skal tenke kommersielt, kan de ikke møte besøkende med en diger vekter som vil kroppsvisitere deg, og som har som utgangspunkt at alle er tyver. Du trenger ikke gå gjennom en fly-
Intensjonen er at besøkende ikke skal merke noe til sikkerhetstiltakene
Karen Hindsbo, direktør Nasjonalmuseet
plassaktig sikkerhetskontroll i Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen, selv om også de har kunst til store verdier, sier Bettum.
– Men er det mulig å bygge et museum, som skal huse store verdier og mange mennesker, uten å ta hensyn til sikkerhet og terrorscenarioer?
– Nei, det er det nok ikke. Vi skal tenke sikkerhet, helt klart. Det viktigste er at publikum blir vennlig ivaretatt i det offentlige rom, hvor vi har et krav om å kunne bevege oss fritt. Det er den dimensjonen som nå holder på å gå tapt, når sikkerhetsgalskapen virkelig tar av i offentlige bygg. Dette er en form for faglig paranoia som jeg savner en debatt om, sier Bettum.
Kan forstyrre kunstopplevelsen
Ifølge Sigmund Asmervik, arkitekt og professor emeritus i samfunnssikkerhet, er det en generell samfunnsutvikling at vi bruker mer penger på sikkerhet.
– Det er ofte stor forskjell på risikoen man tror vil skje, og de skadene som faktisk inntreffer. Man skal selvfølgelig ha sikring, men det er en tendens til at man ofte går berserk i iveren etter å sikre.
Asmervik tror tilstedevaerelse av flere vektere og sikkerhetssluser på det nye Nasjonalmuseet lett kan øke frykten for terror og forstyrre kunstopplevelsen.
– Å stadig bli påminnet om potensiell terrorfare gjør at man blir mer redd for terror. Og ethvert sikkerhetstiltak kan over tid gi falsk trygghet. Kreativiteten er stor blant dem som virkelig vil gjøre skade, og sikkerhetstiltakene, uansett pris, vil ikke nødvendigvis hindre dem, sier Asmervik.
– Vi må prioritere sikkerhet
Museets direktør, Karin Hindsbo, understreker at kroppsvisitasjon av besøkende ikke er i museets planer. Hun er heller ikke enig i at det er en «sikkerhetsgalskap» ved det nye Nasjonalmuseet.
– Vi er et kunstmuseum som forvalter en kulturarv og uerstattelige verdier. Sikkerhet må vaere høyt på prioriteringslisten. Publikum skal føle seg trygge og ivaretatt under besøket. Intensjonen er at besøkende ikke skal merke noe til sikkerhetstiltakene.
Hindsbo mener det er for tidlig å sammenligne med andre museer ettersom sikkerhetstiltakene ikke er ferdig utredet i det nye Nasjonalmuseet.
– Kritikere mener flere vektere og sikkerhetssluser på det nye Nasjonalmuseet kan øke frykten for terror og forstyrre kunstopplevelsen?
– Det er mulig å kombinere sikkerhet og det å ha et åpent og inkluderende museum. Vi jobber for å finne gode løsninger.