Sukkersamarbeidet må tilbake på skinner

FREDAG ble de store kontrastenes dag for politikere og naeringslivsfolk som følger utviklingen i grensehandelen. Først publiserte Statistisk sentralbyrå ferske tall som viser at grensehandelen går opp. Like etter meldte NA24 at grensehandelen går ned.

SSB anslår at nordmenn la igjen 589 millioner kroner mer i Sverige fra annet kvartal 2017 til og med første kvartal 2018. Det er en betydelig økning fra et allerede høyt nivå.

NA24 baserer sine tall utelukkende på første kvartal i 2018. SSB advarer mot denne sammenligningen, fordi to kvartalstall som hver for seg er usikre, gir et bilde som er enda mindre sikkert. I tillegg var påsken i første kvartal i år, men ikke i fjor, fjorårstallet var uvanlig høyt, og dessuten er den etter alt å dømme kraftig økende netthandelen ikke inkludert i tallene.

MANGE ER SPENT på utviklingen i grensehandelen etter nyttår, da sukkeravgiften økte med 83 prosent, og avgiften på brus og andre alkoholfrie drikkevarer økte med 42,3 prosent. Men i tillegg til å tolke tall, er det nyttig å lytte til naeringslivet. For eksempel peker ledelsen ved Hval sjokoladefabrikk i Tønsberg på de økte avgiftene og momsfritak på netthandel når de nå taper penger og må permittere en tredjedel av de ansatte.

GRENSEHANDEL har positive sider. For folk flest er muligheten til å importere billige varer et udiskutabelt gode. Norsk naeringsliv har på sin side hele tiden advart mot at økt grensehandel kan bety tapte arbeidsplasser i norsk varehandel, tapte statlige avgiftsinntekter, økonomisk tap for norske naeringsmiddelprodusenter og i tillegg en klimabelastning på grunn av økt bilkjøring. Reaksjonene var derfor sterke da sukkeravgiften ble økt i forbindelse med budsjettforliket i høst.

Forrige uke trakk NHO Mat og drikke seg fra det fruktbare samarbeidet med myndighetene om reduksjon av sukkerinntaket i befolkningen. Det skjedde fordi produsentene opplever av myndighetene ikke holder sin del av avtalen. Det er alvorlig. Om myndighetene kan leve med at de økte avgiftene rammer naeringslivet, er det vanskeligere å forsvare at de rammer et av de mest lovende folkehelsefremmende tiltakene på mange år.

NHOS EXIT bør få fart på det politiske arbeidet for å komme frem til mer treffsikre og rettferdige avgiftsordninger, slik at det avsporede sukkersamarbeidet kommer tilbake på skinnene.

Det ervanskelig å forsvare at de økte avgiftene rammer et av de mest lovende folkehelsefremmende tiltakene på mange år

Naeringslivet mener at økte sukkeravgifter gir økt grensehandel. Nå skroter NHO det fruktbare samarbeidet med myndighetene om å redusere sukkerkonsumet i befolkningen.