Den trumpske verdensuorden
enn det trasige gruppearbeidet i G7.
Konflikten om Nord-Korea er så visst viktig, men det samme gjelder det Trump-drevne sammenbruddet i den liberale verdensordenen.
«Trump first»
Mannen i Det hvite hus går målrettet inn for å gjøre USAs venner til fiender, med handelskrig som viktigste våpen. Trump setter, litt spissformulert, verdens stabilitet på spill fordi magefølelsen hans sier at det vil gagne noen få amerikanske bedrifter og arbeidsplasser.
En eventuell gevinst blir etter alt å dømme kortsiktig, men det kan hende den hjelper Trump til gjenvalg i 2020.
Dette er ikke «America first», det er «Trump first».
Finnes det noe mer meningsløst for en amerikansk president, som tradisjonelt skal vaere den frie verdens leder, enn å starte handelskrig med EU og havne i ordkrig med statsministeren i Canada?
Trump startet showet i Canada med å uttale at Russland burde inn i G7 igjen. Han fikk straks støtte fra Giuseppe Conti, leder av Italias ferske høyrepopulistiske regjering.
«Mein Gott», tenkte kanskje Tysklands kansler Angela Merkel. Hun har for lengst avskrevet Trump som en hun kan stole på, og nå må hun slite med Italia også.
Hva skjer når alle begynner å oppføre seg som Donald Trump?
Kaste Italia ut av G7?
Hvis Merkel hadde hatt samme tilnaerming til politikk som Trump har, men basert på egne verdier, ville hun ha tatt til orde for å kaste også Italia ut av G7. Hva har nå dette økonomiske og politiske katastrofeområdet sør i Europa å bidra med når verdens problemer skal løses?
Svaret er fint lite, men Merkel tenker ikke slik. Hun sier det i alle fall ikke. Holdningen er formodentlig at Italia fortsatt er en av verdens største økonomier og at det ikke er smart å ekskludere land fordi de får en regjering hun ikke liker.
Men faren er at Trumps vulgaere måte å drive politikk på sprer seg. Hva skjer når alle oppfører seg som ham?
Spørsmålet Trump reiste om Russland er uansett interessant. Landet kom med i G8 i 1994, da Boris Jeltsin var president og landet så ut til å bli et noenlunde vanlig demokrati.
Høyrepopulistisk flertall?
Russland ble så ekskludert i 2014 som en straff den folkerettsstridige annekteringen av Krim.
På én måte gir eksklusjonen lite mening. Russland vil aldri gi Krim tilbake til Ukraina. På den annen side kan straffen tjene som en gulrot for Russland til å bidra til en akseptabel løsning av konflikten i Øst-Ukraina.
Da russerne ble kastet ut i 2014, ble døren ikke smelt igjen for godt. Russerne kommer nok med igjen en gang, enten som følge av en løsning i Øst-Ukraina eller når høyrepopulistene får flertall i G7.
Det er minst like viktig for verden å hindre det siste som å løse konflikten om Nord-Korea.