Hvem var Laila, og hvorfor har hun fått et soverom oppkalt etter seg?
Hun fant ut hvor trangt det kunne vaere på et soverom – for 43 år siden.
Det triste er at man har forlatt tanken om hva en boligstandard er. Hvem lager man minileiligheter med Laila-soverom for? Eyvind Kvaale, tidligere sjefarkitekt i Husbanken
Det bygges nå en rekke leiligheter i Oslo med så små soverom at man må gå gjennom en skyvedør på hver side av dobbeltsengen for å gå fra den ene siden av sengen til den andre. Dette kalles «Laila-soverom».
Løsningen er arealeffektiv, vil noen si. Lite fleksibel og ikke baerekraftig, sier andre. Soverommet har i dag gjerne bare plass til garderobeskap langs en vegg, men sjelden en barneseng i tillegg.
Husbankens minstestandard for såkalte parsengsrom fra 1975 er blitt dagens standard i Oslo.
Hvorfor Laila-soverom?
Soveromsløsningen er oppkalt etter Laila Rolfsjord (1917–1990), den gang overarkitekt i Husbanken. I dag er det ifølge kommunikasjonsavdelingen ingen i Husbanken som husker hverken henne eller soverommet.
Men det gjør Eyvind Kvaale, sjefarkitekt i Husbanken til han ble pensjonert i 2012.
Han forteller historien om Lailasoverommet:
– Da jeg begynte i Husbanken i 1975, var Laila Rolfsjord overarkitekt og en nestor der. Hun og avdelingsarkitekt Randi Eckhoff var svaert nøye på å finne minstemål for hvordan en leilighet skulle vaere. De gikk på Steen & Strøm og målte senger, nattbord og andre møbler, og fant ut hvor mye plass man trengte rundt dem.
I den forbindelse ble det laget en minstestandard for å få lån i Husbanken. De kom frem til en løsning for hovedsoverommet som viste minimum 60 cm passasje ved fotenden av en såkalt parseng, for da skulle man kunne man gå rundt den, og måtte ikke krabbe over partneren.
– Deretter dukket denne ideen opp, hvor man måtte forlate rommet for å komme rundt til den andre siden av sengen for å spare inn ytterligere plass. Det ble mye diskusjon blant oss på huset, men Laila Rolfsjord sto på at det måtte kunne gå an.
Minstestandard-Kvaale
– Ble Laila-soverommet tatt i vanlig bruk i Husbankfinasierte hus på 70-tallet?
– Det ble først brukt til ett konkret prosjekt, som riktignok stred mot Husbankens «romdimensjonerende møbelmål», men siden ble det mer gjengs, forteller Kvaale.
Da Husbanken begynte å myke opp minstestandarden på dette punktet, ble han kalt «Minstestandard-Kvaale».
– Det var fordi jeg fikk byrden med å tolke og redegjøre for minstestandarden når folk ringte og spurte om dette, og fordi jeg gikk i bresjen for ikke å uthule en god boligstandard.
– Hva synes du om dagens gjenbruk av Laila-løsningen?
– Få går rundt sengen for å hilse på partneren, så sånn sett er det ingen stor knekk for boligstandarden at løsningen ble akseptert. De fleste går enten inn eller ut av sengen, og funksjonen er ivaretatt. Det avgjørende er hvor man bruker de ekstra 60–100 cm som blir spart inn, sier han.
– Blir de brukt et annet sted, eller bare spart inn?
– Nå for tiden forsvinner de, dessverre. Jeg er oppgitt over mange leilighetsplaner som brukes i dagens boliger: Det triste er at man har forlatt tanken om hva en boligstandard er. Hvem lager man minileiligheter med Lailasoverom for? Er det par – med en tanke om forbud mot barn?
– I dag hevdes det at arealet er kostnadsdrivende, men det er markedet som er kostnadsdrivende, mener den tidligere sjefarkitekten i Husbanken.