Sverige droppet DAB, og Norge gikk motsatt vei. Nå har vi NATO på nakken.
Advarslene fra svensk forsvar og riksrevisjon var krystallklare.
Sveriges forsvar og riksrevisjon advarte mot DAB, som ble droppet i Sverige. Norge gikk motsatt vei. Nå har vi NATO på nakken.
DAB kan bli svakere enn FM og dermed svekke svensk beredskap.
Myndighetene kan få problemer med å varsle befolkningen i en krise. Spesielt landsbygda er utsatt.
Slik advarte svensk riksrevisjon i 2016 da Sverige vurderte å innføre DAB. Den anbefalte uansett å beholde FM-nettet.
Sveriges militaere sa at DAB kunne skade landets forsvarsevne. Bruk av visse DAB-frekvenser ville vaere i strid med NATOs behov, skrev Försvarsmakten i sin høringsuttalelse.
– Kommunikasjon mellom for eksempel Jas Gripen og kampfly fra NATO-land over svensk territorium vil bli utsatt for forstyrrelser, sa orlogskaptein Per Nordlöf ved Försvarsmaktens hovedkvarter til bladet Ny Teknik.
Sverige droppet DAB. Norge har ikke bare valgt DAB, men også fjernet det meste av det gamle FM-nettet. Nå møtes Norge med krav fra NATO.
Konkurrerer om plassen
I Norge opererer sivil radio og de militaere i samme frekvensområde, 225–240 MHz.
Nettopp dette området hadde NATO for lengst pekt ut som «sitt», da Norge vedtok å satse på DAB, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fordelte plass på nettet.
Samkjøringen har gått greit til nå. Men med økt spenning i Europa, omfattende elektronisk krigføring, store øvelser og moderne forsvars avhengighet av flyt av enorme mengder data, har NATO begynt å trykke på.
Forsvarsalliansen vil ha kontroll på DAB-frekvensene den har definert som sitt primaerområde. Ved behov vil NATO bruke sin fortrinnsrett. Det kan gi en direkte konflikt mellom NRKs sendinger og militaer kommunikasjon.
NATO-øvelse blir den store testen
Nå sitter NATO, Forsvaret og Nkom og fordeler plass på nettet foran NATOs gigantøvelse Trident Juncture. 29 nasjoner, 40.000 soldater, 130 krigsfly og 60 skip deltar i Norge i oktober og november.
«Ubetinget ja», svarer avdelingsdirektør John-Eivind Velure i Nkom på spørsmålet om det kan bli problemer. Det varsler også forsvarssjefens talsmann Per-Thomas Bøe, som i en e-post påpeker at Forsvaret kan «overdøve» sivil DAB om det ønsker det.
Faren er at sivile sendinger faller ut, slik de skal ha gjort under NATO-øvelsen Dynamic Guard uten- for Bergen i februar. Forsvaret benekter ikke at det skjedde.
I tillegg kan militaer kommunikasjon mellom fly, fartøy, haeravdelinger og kommandosentre bli forstyrret.
Alt som skal til, er at noen av de 29 nasjonene opererer på nettet slik de gjør hjemme, og ikke slik Nkom vil.
– Norge har ikke noe alternativ
– Hvis DAB må slukkes i hele eller deler av Norge, har vi et gigantisk problem. Vi har ikke noe alternativ, sier Per Morten Hoff, tidligere leder for IKT Norge og en profilert kritiker av DAB.
– Ved store øvelser og reelle konflikter risikerer Norge å bli stående uten å få hjelp, fordi forsvarsevnen kan bli alvorlig svekket, hevder Hoff.
Han varsler at myndighetene kan få problemer med å nå ut til alle landets innbyggere over radio, om NATO i en krisesituasjon skulle ta kontroll over frekvensområdet.
I motsetning til i Sverige er det vanskelig å finne spor av Forsvarets innspill under innføringen av DAB i Norge. Flere, som Hoff, lurer på hvor Forsvaret har vaert.
Forsvarssjefens talsmann PerThomas Bøe sier at Forsvaret i dag er «svaert engasjert» i problemstillingen rundt frekvenser. Han sier også at det foreligger kommunikasjon om Forsvarets involvering i graderte dokumenter.
Dokumenter Aftenposten har, viser at Narfa, Cyberforsvarets enhet som håndterer frekvenser, i dag uansett overlater argumentasjonen til NATO.
Etterspør nasjonal forpliktelse
I september skrev den norske enheten under Cyberforsvaret som håndterer frekvenser, følgende til Nkom: «At NATO har tilgang til sitt eget frekvensbånd, er essensielt for å drive operasjoner i vårt territorium.»
Kommunikasjonssjef Knut Grandhagen i Cyberforsvaret bekrefter overfor Aftenposten at NATO nå sterkt oppfordrer til å reservere frekvensområdet 225–
Hvis DAB må slukkes i hele eller deler av Norge, har vi et gigantisk problem Per Morten Hoff, tidligere leder for IKT Norge
400 MHz for det som kalles «primaer bruk».
– Det NATO etterspør, er nasjonal forpliktelse på frekvensområdet, altså en bredere forpliktelse enn bare den militaere, sier han.
Ønsker full råderett
– Er det problematisk at Nkom har gitt DAB bruksrett til frekvenser som NATO ønsker full råderett over?
– Forsvaret skulle selvsagt ønsket full råderett over alle frekvenser som benyttes til militaere forhold blant våre allierte, men erkjenner Nkoms myndighet på området og behovet for å gjøre prioriteringer nasjonalt.
– Er Forsvaret i praksis avhengig av det samme frekvensbåndet som norsk riksradio?
– Den største utfordringen ligger ikke på riksradiofrekvensene, men snarere på de regionale og lokale båndene, sier Grandhagen.
Nkom: DAB kan bli slått ut
– Vi opererer ikke i strid med NATO, sier John-Eivind Velure, direktør i Nkom med ansvar for oppfølging av internasjonale forpliktelser på radiofrekvensområdet.
Han konstaterer at Norge selv bestemmer hvem som skal få operere på frekvensbåndet, og hvor.
– Norge er suveren. Men ja, NATOs frekvensbruk er også viktig for Norge. I dag håndterer vi dette greit, sier Velure.
– Ser NATO helst at «deres» frekvensområdet blokkeres for annen bruk?
– Vi har ingen konkrete eller formelle henvendelser om det. Men som frekvensbruker er det alltid slik at man ønsker en eksklusiv rett.
– Er det ikke slik at DAB i deler av landet blir slått ut under Trident Juncture?
– Jo, i verste fall, i noen områder. Det er avhengig av hvilke type systemer de militaere vil bruke, og hvor stor effekt disse har. Det er vanskelig å si nøyaktig, sier Velure, som avviser risikoen for at norsk beredskap vil svikte i en militaer konflikt.
Samtidig sier han uoppfordret: – Dersom vi hadde startet på scratch i dag, og visst det vi i dag vet om mobilnett, med 4G og 5G, er det ikke sikkert at vi hadde satset på DAB.
Aftenposten har sendt NATO i Brussel en rekke spørsmål om hvor viktig saken er for forsvarsalliansen. NATOs pressetjeneste henviser til Forsvaret i Norge.
Norge invaderes, NATO rykker inn, og deler av befolkningen kan ikke varsles. Nokså forenklet er dette et tenkelig scenario.
De sivile DAB-kanalene ligger nemlig i samme frekvensområde som NATO har bedt om å få disponere. Det norske forsvaret opererer også i dette frekvensområdet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) bekrefter at det kan skape problemer. Forsvaret understreker at det kan slå ut de sivile kanalene dersom det blir behov.
Bra for forsvarsevnen, åpenbart, men ikke for folk flest.
Radio er avgjørende for varsling
Det finnes mange situasjoner der det vil haste for myndighetene å få tak i folk. Som når to godstog braker sammen på Lillestrøm stasjon, og propantanken tar fyr. Eller når et fjellmassiv er i ferd med å rase ut på Vestlandet et sted. Eller når et vogntog tar fyr midt i en tunnel, og brannen sprer seg i isolasjonen i tunnelveggene. Eller når en fremmed okkupasjonsmakt dundrer inn over grensene.
Alt dette har skjedd i Norge. Ingenting er utenkelig. Og når det før eller siden skjer igjen, vil tyfonalarmene tute for at folk skal lytte til radio, og helst P1. Da gjelder det å folde sine hender små for at folk i det hele tatt har en DAB-radio. Og at de sivile kanalene fungerer.
NRK har sviktet
Forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig åpner slik: «Norsk rikskringkasting plik- ter å treffe saerskilte beredskapstiltak for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og i krig.»
Ironisk nok var nettopp bedre beredskap et av argumentene da NRK ivret for en overgang fra analog FM-radio til digital DAB-radio. Digitalradio Norge, som representerer NRK, P4-gruppen og Radio Norge-eier Bauer Media, har til og med laget en egen nettside der man «knuser myten» om at DAB gir dårligere beredskap. På nettsiden beskrives DAB-systemets overlegne nødstrømssystemer og doble sendere, og det hevdes at tunnelberedskapen blir bedre.
Alt som står der, er fint. Problemet er alt som ikke står der.
Skjuler svakhetene
Ikke ett eneste sted nevner Digitalradio Norge at DAB-dekningen i tunneler foreløpig er mangelfull, eller at bare halvparten (!) av norske biler og enda faerre utenlandske biler har DAB. Dette til tross for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at «radioen i praksis er det eneste mediet for sanntidsinformasjon til bilførere om en ser bort fra informasjonstavlene som veimyndighetene har utplassert på fjelloverganger og veier med svaert stor trafikk».
Hvor mange hus og hytter som mangler DAB, unnlater de også å nevne. Og beleilig nok sier de ikke et pip om at NRK sender i samme DAB-frekvensområde som Forsvaret og NATO – og at de sivile sendingene kan bli slått ut når dritten treffer vifta, for å bruke en anglisisme.
Noe av dette vil antagelig gå seg til med årene. De fleste nye biler har DAB ferdig installert, og stadig flere tunneler får dekning. Men inntil videre er muligheten til å varsle befolkningen svekket på grunn av for få apparater og konflikt om frekvensområdet, og selv NRKs DABgeneral Øyvind Vasaasen innrømmer at utviklingen går i retning nettradio. Igjen er det naturlig å stille spørsmålet:
Hvorfor hastet det så voldsomt å skru av FM-nettet i Norge at vi ble det første landet i verden som gjorde det? Og hvis det var en så klok beslutning, hvorfor har ingen andre land fulgt etter?
Slukkingen av FM er en skandale
Det kan vaere fint å vaere først i verden. Men det innebaerer at en ikke har erfaringer å støtte seg til. Da Stortinget lyttet til lobbyistene og vedtok slukking av FMnettet, visste ikke politikerne hva de gjorde. Men noe godt kom ut av det: Nå har andre nasjoner erfaringer å støtte seg til.
På radiokonferansen Radiodays Europe i mars kunngjorde BBC, som NRK alltid har hengt i buksene på, at selskapet ikke har planer om å slukke FM, selv om britene har innført DAB. Svenskene dropper DAB, fordi myndighetene der mener at kombinasjonen FM og strømming av radio over nettet – det er også digitalradio – inntil videre fungerer tilfredsstillende.
I august 2017 viste en undersøkelse at 60 prosent er misfornøyd med omleggingen til DAB. Bortforklaringene har vaert forbløffende, og arrogansen naermest ikke til å tro. Digitalradio Norge forklarte lytternes misnøye med at de vil ha i både pose og sekk. Tidligere i år forsøkte NRKs Øyvind Vasaasen å røyklegge de generelt stupende lyttertallene med å peke på at Påskelabyrinten oppnådde gode lyttertall. Og nå faller også bedre beredskap som argument.
DAB blir – i likhet med landet – stadig vanskeligere å forsvare.