Beroligende toner fra Italia
ITALIA FIKK LIKEVEL en høyrepopulistisk regjering. Den er nå opptatt av å fremstå som ansvarlig.
Det viser hvor selsom politikken kan vaere og at tre måneder er lang tid. Valget i mars er visst allerede en evighet siden.
– Vi trenger ingen folkeavstemning. Når Lega trer inn i regjeringen, er vi ute, sa partileder Matteo Salvini. Temaet var euroen, den europeiske fellesvalutaen.
Femstjernersbevegelsens sterke mann, Beppe Grillo, holdt folkemøter der han skrålte ut at «euroen er en løkke rundt vår hals».
Men dette var før valget.
NÅ HAR DE TO PARTIENE vunnet valget og dannet regjering, sammen med et par små alliansepartnere. Den nye finansministeren, Giovanni Tria, sier dette om valutaspørsmålet:
– Regjeringens holdning er klar og avstemt partiene imellom: Det er ikke aktuelt å forlate euroen.
I mellomtiden grep Italias president Sergio Mattarella inn og nektet å godkjenne den først foreslåtte finansministeren, en erklaert euromotstander. Presidenten mente det ville skade Italia om regjeringen startet en utmeldingsprosess.
Mattarellas inngripen var kontroversiell og ble skarpt kritisert av saerlig valgvinnerne, som luftet tanken om å starte en prosess for å få presidenten avsatt.
NÅ ER TONENE ANNERLEDES, om det nå skyldes presidenten eller den allmenne ansvarlighet som tradisjonelt senker seg over ethvert parti som inntar regjering. To populistpartier som har svingt seg opp ved å skjelle ut andre politikeres upålitelighet, bryter sine egne løfter i et nøkkelspørsmål.
På den annen side er det som nå skjer, beroligende for omverdenen.
Finansminister Tria, som inntil nylig var økonomiprofessor ved et universitet i Roma, sier også mer som vil få ledere i Brussel og andre steder til å puste roligere: Den nye regjeringen har som mål å øke veksten i italiensk økonomi, men uten å ta opp mer lån. Italia har en gjeld som er på svimlende 130 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.
IKKE DERMED SAGT AT Italia er på trygg grunn. Landet er ikke i naerheten engang. Gjeldsproblemene er enorme, og det trengs omfattende innsats både fra regjeringen og landets internasjonale samarbeidspartnere for å hindre en total kollaps.
Men uten en regjering utgått av valgets vinner og uten at denne viste vilje til å opptre ansvarlig, ville situasjonen ha vaert langt verre. Det vil snart nok vise seg om statsminister Giuseppe Conte og hans mannskap også evner å få Italia inn i et bedre spor.
To populistpartier som har svingt seg opp ved å skjelle ut andre politikeres upålitelighet, bryter sine egne løfter i et nøkkelspørsmål