Kronikk debatt
Du har rett til å velge hva du vil spise. Men din frihet er større hvis myndighetene lokalt, nasjonalt og internasjonalt legger til rette for å ta sunnere valg som gjør at du og barna dine lever bedre og lengre.
er nødvendig. Mat er følelser, og mat er kultur. Men mat kan også vaere helse«Det skadelig. I dag er matproduksjon verdens største miljøproblem, og mat er en av klodens største helseutfordringer. Nesten en milliard mennesker sulter samtidig som stadig flere har overvekt og fedme og lider og dør av kostholdsrelaterte tilstander som diabetes, hjertekarsykdom og kreftsykdommer. Ett av tre mennesker på jorden er feilernaerte, enten det skyldes for lite, feil eller for mye mat. Begge deler rammer dem med minst ressurser hardest og fører til økende sosiale forskjeller.
Vi er mange som deler ambisjonen om å reformere det globale matsystemet for å kunne fø jordens stadig økende befolkning med sunn mat uten å ødelegge planeten vår. For å klare det, må hele verden snakke sammen – og handle: politikere, folk fra naeringslivet, helse- og miljøaktører, forskere og forbrukere. Og vi må forstå sammenhengen mellom det vi spiser, helsen vår og jordens klima. For mat kan også bidra til å løse de enorme helse- og miljøproblemene vi har i dag. Det forutsetter kunnskap om hva som er både sunt og baerekraftig, og at kunnskapen omsettes til handling.
Forbruket av kjøtt og meieriprodukter
Noe av utfordringen er at vi har uhyggelig dårlig tid. Fortsetter vi som nå, blir situasjonen bare verre frem mot 2050, med minst to milliarder nye mennesker å mette og stadig flere som spiser som oss i den vestlige delen av verden. Det vil gå galt hvis alle skal drikke de samme sukMat
kerholdige leskedrikkene og spise den samme kjøttrike, ultraprosesserte maten som vi lever av i dag i høy- og mellominntektsland.
Siste forskningsnytt om mat og miljø kom i tidsskriftet Science 1. juni: Det viktigste vi kan gjøre for miljøet er å redusere forbruket av kjøtt og meieriprodukter. Husdyrhold bidrar med bare 18 prosent av kaloriene, men legger beslag på 83 prosent av landbruksarealet i verden, ifølge forskerne. Samtidig meldte Washington Post at USA har satt en stopper for WHOkommisjonens plan om å anbefale alle land en innføring av avgifter på sukker for å forebygge overvekt og fedme, diabetes og andre sykdommer.
Sukkeravgift virker
Sukkeravgift som tiltak virker, ifølge en forskningsstudie publisert i Journal of the Academy of Nutrition. Da prisen på brus økte med 20 prosent over en 17-ukers prøveperiode ved Alfred Hospital i Melbourne, sank salget med 27,6 prosent. Salget av flaskevann økte tilsvarende.
Storbritannia innførte sukkerskatt i april som et tiltak mot barnefedme. Den har allerede fått flere i brusbransjen til å redusere sukkerinnholdet i produktene. Skatten går til å finansiere idrett i skolen og sunne skolefrokoster.
Ungkostundersøkelsene i Norge viser at en av fem unge gutter spiser søtsaker hver dag. Sukker i kosten bidrar med 12 prosent av barnas energiinntak. WHOs anbefaling går ut på å redusere barn og voksnes daglige inntak av sukker til mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket, men sier at en ytterligere reduksjon til under 5 prosent eller 25 gram (seks teskjeer) vil bidra til enda større helsegevinst.
Forbruket av sukker i Norge har minsket. De unge drikker mindre sukkerholdig saft og brus, men vi har fortsatt et altfor høyt forbruk, blant annet gjennom halvfabrikata og ferdigmat som i tillegg inneholder mye salt og mettet fett. De siste tallene fra sesjon til førstegangstjeneste viser at 23 prosent av norske 17-åringer har overvekt eller fedme. Globalt er rundt 41 millioner barn under fem år overvektige, ifølge WHO.
Føringer for bedre valg
Vi har individuell frihet og rett til å velge hva vi vil spise. Men er denne friheten størst når tilbudet og presset fra industrien er som i dag, der det finnes mat overalt til alle døgnets tider? Eller er friheten større hvis pris, skatt og avgifter, internasjonale og nasjonale reguleringer, eller andre virkemidler kan gjøre det enklere å ta sunne, gode valg for oss selv – som i tillegg er baerekraftige for miljøet?
Vanligvis tenker mange at lover, regler, og avgifter fører til innskrenkning av den enkeltes frihet til å ta egne valg. I dag er det fritt frem å velge dårlig helse for seg selv, men vi bør se på om nettopp den enkeltes frihet til å ta dårlige matvalg også kan innskrenke andres liv. Barn velger ikke maten sin selv. Mange vil oppleve at muligheten til å slippe å ta dårlige valg for oss selv og andre, er en frihet.
Derfor bør både den enkeltes frihet og fellesskapets beste vaere gyldige hensyn – slik vi tenker om utdannelse og miljø, og slik vi har sett gode resultater av med røykeloven og palmeoljekampanjen.
Det må lønne seg å selge sunn mat
Informasjon alene er ikke nok, og muligheten til å anvende informasjonen er ulikt fordelt.
I dag bidrar kortsiktige naeringsinteresser i stor grad til et usunt kosthold. Derfor må også betingelsene for naeringslivet endres. Det må lønne seg å produsere og selge den sunneste maten og drikken med det laveste miljøavtrykket. Myndighetene må ta i bruk hele skalaen av virkemidler, endre holdninger, samarbeide med matindustrien, regulere, bruke skatt og avgifter og legge til rette for forskning og innovasjon. Tidligere borgermester i New York, Michael Bloomberg, har nå etablert en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan man kan bruke skatter og avgifter som virkemiddel for bedre helse. Der er vår egen helseminister Bent Høie med. Det lover godt.
Det daglige valget av hva vi serverer barna våre og legger på vår egen tallerken, er et av de viktigste valgene vi tar for vår egen helse og for miljøet på jorden. Barna våre er prisgitt de voksnes valg. Matvalgene våre avgjør deres hverdag og fremtid.