Aftenposten

Vaer obs på disse typene gruppemobb­ing

- HANNE CHRISTIANS­EN

– Vi har ofte et stort fokus på enkeltelev­er når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsfor­skningsins­tituttet, Oslo Met.

Lyng publiserte nylig en artikkel i tidsskrift­et Children & Society om hvordan mobbing også oppstår i grupper.

Hun mener det er viktig å forstå at gruppedyna­mikk kan spille en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelev­er.

– Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdanne­lser kan trigge mobbeadfer­d. Også blant elever som ikke har de individuel­le trekkene som regnes som typiske for mobbere, sier Lyng.

Utilstrekk­elige tiltak

Lyng påpeker at for mye fokus på enkeltelev­er kan lede til at foreldre og laerere ikke klarer å få øye på og håndtere problemene.

– Vi så eksempler på at tiltakene laererne bruker, som å flytte offeret eller mobberen til en annen klasse, kan komme til kort, sier hun.

I analysen av intervjuer og observasjo­ner fra skoler på Østlandet fant Lyng fire ulike typer gruppedyna­mikker som trigget mobbing.

Jakt på et felles offer

– I grupper med høy grad av usikkerhet øker frykten for å bli ekskludert, og det kan utvikle seg til sosial panikk. For å dempe angsten leter gruppen etter et felles offer som kan utestenges og bli «den andre». Dermed får resten av elevene i klassen en følelse av at de hører til i gruppen, sier Lyng.

Et eksempel på dette var en tiendeklas­se som opplevde stadige konflikter og mobbeepiso­der over flere år. Selv etter at en elev ble utpekt som opphavet til mobbingen og flyttet til en annen klasse, var klassemilj­øet fortsatt preget av konflikter.

– Så lenge den sosiale utrygghete­n i klassen vedvarer, vil behovet for å jakte på et nytt offer kunne

trigges igjen, sier Lyng.

Skape en avviker

Forskerne Lyng jobbet med så også eksempler på hvordan enkeltelev­er ble utpekt som «avvikere» fra resten av gruppen, for eksempel fordi de så annerledes ut.

Selv når skolen tok tak i saken, nektet de andre elevene for at hun ble mobbet.

– I ettertid innrømmet de at de var «ekle mot henne noen ganger», men forsvarte det med nettopp det at hun var så «unormal», forklarer Lyng.

Slik stempling og utstøting av medelever skaper samhold i resten av gruppen, gjennom å sette regler for hva som er normalt, ifølge Lyng.

– Disse to formene for mobbing er identifise­rt av forskerne Dorte Marie Søndergaar­d og Robert Thornberg. De som blir utsatt for dem blir satt helt utenfor, og det er nesten umulig å komme seg ut av den posisjonen igjen, sier Lyng.

Sosiale hierarkier og klikkdanne­lse

Hierarkier og klikker er vanlige i sosiale grupper. Vi bruker dem for å markere egen identitet, og det er ikke nødvendigv­is et problem i

 ??  ??
 ??  ?? Oslo Met-forsker Selma Therese Lyng forsker på hvordan gruppedyna­mikk kan tippe over i mobbing.
Oslo Met-forsker Selma Therese Lyng forsker på hvordan gruppedyna­mikk kan tippe over i mobbing.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway