Slik kan voksne bygge felleskapssfølelse
Tydelig tilstedevaerelse av voksne, som formidler tydelige forventninger til barna om hvordan de skal behandle hverandre og som korrigerer og tør å gå inn i konfliktsituasjoner.
Å bidra til positive møteplasser mellom forskjellige typer barn og unge – enten det er i form av fellesaktiviteter eller å bytte på hvem som er med hverandre hjem.
Å ta innover seg at egne holdninger er av betydning. Tenk på hvordan man møter og forstår barn og unge som gir uttrykk for at de opplever gruppemobbing, eller er en del av mobbingen. Tenk også på hvordan man selv ser på annerledeshet og hvordan det kommer til uttrykk. seg selv, påpeker Lyng.
Utfordringen er at disse formene for identitetsmarkering blir så intensiv i skolen.
– Empatien vår har en tendens til å svekkes overfor folk med lavere sosial status og folk utenfor vår egen «inngruppe». Dermed kan hierarkier og klikkdannelser bidra til at markering av forskjeller tipper over i mobbeadferd.
Lyng forklarer at det ikke er snakk om en total utfrysing av et felles offer, men snarere om å få meldinger om at du er lavt nede på rangstigen, eller at du ikke tilhører akkurat denne klikken.
– Men dette er like fullt mobbing ifølge den etablerte definisjonen: Gjentatte negative ord og handlinger som det er vanskelig å forsvare seg mot, som drittslenging, latterliggjøring, blikking og utestenging.
– Tas for gitt
Problemet er at slik dynamikk sjelden oppfattes som mobbing av hverken laerere og elever.
– Vi opplevde at mye av det elevene fortalte oss først kom frem da vi spurte om klassemiljøet generelt, og ikke da vi spurte om mobbing. Mange tar nok hierarkier og klikker for gitt, som en uunngåelig del av livet i skolen, sier Lyng.