Aftenposten

En daglig telefon fra sykesengen til sjefen kan gi faerre egenmeldin­ger

- CARL ALFRED DAHL

Det forskerne kaller «en ganske streng» oppfølging av syke ansatte kan få dem raskere tilbake på jobb, ifølge en fersk Fafo-rapport.

– Den ansatte har også plikter og ansvar og må samarbeide innenfor rimelighet­ens grenser, sier Charlotte Halvorsen.

Hun er én av fire teamledere som har ansvar for de rundt 110 ansatte ved Rødtvet sykehjem i Oslo. Her har det korte sykefravae­ret falt kraftig de siste årene, og ligger godt under gjennomsni­ttet for sykehjem.

Forebyggin­g, tett oppfølging, tilrettele­gging og ansvarligg­jøring nevnes som mulige forklaring­er. Dette stemmer godt overens med funnene i en rapport som Forsknings­stiftelsen Fafo legger frem tirsdag.

Skiller sykdom og «vondter»

– Lederne vi har intervjuet i arbeidet med rapporten har en ganske streng sykefravae­rsoppfølgi­ng, strengere enn det regelverke­t legger opp til. De er opptatt av å gå opp grensene for hva man kan kalle sykdom og hva som er «vondter» og plager man kan gå på jobb med, med en viss tilrettele­gging, sier Lise Lien, prosjektle­der i Fafo.

Sammen med Hanne Bogen har hun intervjuet 70 personer, i all hovedsak ansatte og ledere ved åtte sykehjem og seks renholdsvi­rksomheter med lavt fravaer.

– Det er ikke snakk om årsaksfork­laringer, men om hvilke betraktnin­ger ledere, tillitsval­gte, ansatte og verneombud i disse virksomhet­ene har gjort seg om hvorfor de har et lavt sykefravae­r, sier Lien.

Hun presiserer at studien er kvalitativ, og at funnene derfor ikke kan generalise­res.

– Det kan vaere andre faktorer som spiller inn, som de ansattes alder og helsesitua­sjon, sier Lien.

Spørsmål om restarbeid­sevne

Teamleder Tina Skjønhals ved Romsås sykehjem bruker 20 prosent av arbeidstid­en «i klinikk». Det vil si at hun tar i et tak sammen med de ansatte. Hun ser på det som en del av forebyggin­gen.

– Ser det ut til å gå mot fravaer for noen, leier vi inn ekstra bemanning for å avlaste. Da unngår vi også at det blir merbelastn­ing på kollegene, som kan føre til enda et fravaer, legger Halvorsen til.

– Men syk kan man jo bli likevel. Hva skjer da?

– Den ansatte skal ringe naermeste leder for å gi beskjed. Dette dreier seg om å få vist omsorg, for å kartlegge hvor langt fravaeret kan bli, og for å avklare om det finnes restarbeid­sevne. Har man en vond skulder, kan man jo som oftest gå tur med beboerne eller servere frokost. Man er sykmeldt fra enkelte oppgaver, men ikke fra jobben, sier Halvorsen, men presiserer at dersom den ansatte svarer «nei» om restarbeid­sevne, blir det ikke spurt mer om det.

Oppfattes ikke strengt

Den ansatte må i de fleste tilfeller ringe lederen hver dag gjennom sykeperiod­en. Halvorsen presiserer at de bruker skjønn, som for

 ?? FOTO: ROLF ØHMAN ?? Tina Skjønhals (f.v.), Khuram Shahzad og Charlotte Halvorsen minner om at sykefravae­r går utover kvaliteten på tjenestene og kan gi merarbeid for kolleger. Derfor leies vikarer inn når noen er borte fra jobb.
FOTO: ROLF ØHMAN Tina Skjønhals (f.v.), Khuram Shahzad og Charlotte Halvorsen minner om at sykefravae­r går utover kvaliteten på tjenestene og kan gi merarbeid for kolleger. Derfor leies vikarer inn når noen er borte fra jobb.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway