Europas front mot Putin slår sprekker
Da USAs president Donald Trump foreslo å slippe Russland tilbake i G7, fikk han støtte fra ett annet land: Italia.
Vladimir Putin hadde allerede en naer alliert i Ungarns leder Viktor Orbán, som styrket sitt mandat ved valget i april. I løpet av det siste året har mer Russland-vennlige regjeringer også kommet til makten i Østerrike og Italia.
I Italia er det Matteo Salvini, lederen for ytre høyre-partiet Lega, som har gått lengst i sin støtte til Russland. I tillegg til å ta til orde for å oppheve sanksjonene, har Salvini uttalt seg kritisk til NATOs utplassering av styrker i Polen og de baltiske landene. I mars 2017 skrev Lega under på en samarbeidsavtale med Putins parti, Forent Russland.
Nå sitter Lega i regjering, og Salvini er innenriksminister med ansvar for blant annet migrasjonspolitikk. Mandag oppsto det en spent situasjon etter at Italia nektet å ta imot et redningsskip med hundrevis av migranter om bord.
– Italia blir angrepet fra sør, ikke fra øst. Jeg er for NATO, men vi er under angrep – og vi vil be NATO om å forsvare oss, sa Salvini.
– Sanksjonene er viktige
Uttalelsene kom samtidig som at NATOs generalsekretaer Jens Stoltenberg besøkte den nye regjeringen i Roma. Han sier de «fant tonen raskt».
– Hovedbudskapet fra regjeringen er at Italia er til å stole på. De vil fortsette å bidra til NATO og uttrykker sterk støtte til det transatlantiske samarbeidet, sier Stoltenberg til Aftenposten.
Sanksjonene mot Russland var blant temaene som ble diskutert. Stoltenberg sier det er opp til den italienske regjeringen å redegjøre for sitt syn og at det er EU, ikke NATO, som skal ta beslutningen.
– Men jeg mener at sanksjonene er viktige. De har vist Russland at det har konsekvenser og kostnader når et land bryter internasjonal lov og tar et annet land, slik Russland har gjort med Krim.
Stoltenberg viser til at NATO har svart med «den største militaere oppbyggingen siden den kalde krigen».
– Samlet har vi fått en reaksjon som jeg er sikker på at har betydning. Den øker terskelen for at Russland gjør noe lignende igjen.
Krever støtte fra 28 land
Ifølge Politico har regjeringen i Roma ennå ikke konkludert når det gjelder sanksjoner. Etter planen skal de forlenges på EU-toppmøtet senere i juni, men det krever at samtlige EU-land stemmer for.
– Vi er for å åpne opp mot Russland. Vi vil presse på for en gjennomgang av sanksjonssystemet og starte med de sanksjonene som rammer det russiske sivilsamfunnet, har statsminister Giuseppe Conte tidligere uttalt.
Han har også sagt at sanksjonsregimet «ikke kan endres over natten», noe som er blitt tolket som at regjeringen ikke kommer til å stoppe forlengelsen nå.
Det settes imidlertid spørsmålstegn ved hvor mye reell makt Conte har. For bare kort tid siden var han et helt ukjent navn for de aller fleste. Fredag sa Luigi Di Maio, lederen for det største regjeringspartiet Femstjernersbevegelsen, at «sanksjonene mot Russland skader oss».
Fikk skryt av Trump
Før møtet med Stoltenberg hadde statsminister Conte deltatt på G7-møtet i Canada. Det ble ingen suksess etter at USA nektet å skrive under på slutterklaeringen og etter at en av Trumps naermeste rådgivere uttalte at «det finnes et sted i helvete for internasjonale ledere» som Canadas statsminister Justin Trudeau.
Italias statsminister fikk derimot skryt. «En veldig bra fyr», skrev den amerikanske presidenten på Twitter.
Conte var den eneste av lederne som støttet Trumps forslag om å invitere Russland tilbake i varmen og gjenetablere G8.
– Bra for Putin
Susan Rice, som var nasjonal sikkerhetsrådgiver under president Obama, mener Putin kan gni seg i hendene over den negative utviklingen i samholdet i Vesten. Hun lister opp hvordan USAs president har trukket seg ut av handelssamarbeid, klimasamarbeid og Iranavtalen, innført ekstratoll på import fra sine allierte og sådd tvil om forpliktelsene til NATO.
– Det finnes ingen beviser for at Putin dikterer USAs politikk, men om han kunne, er det vanskelig å se for seg hvordan Putin kunne gjort det noe saerlig bedre, skriver Rice i The New York Times.
Stoltenberg sier han tar konfliktene mellom de NATO-allierte «på største alvor».
– Det beste ville vaert om man klarte å løse uenighetene, men så lenge de forblir uløste, er min oppgave at de skal få minst mulig negativ innvirkning på NATOsamarbeidet. Hittil har vi lyktes forholdsvis godt med det.
– Tjener Putin på uenighetene mellom landene i Vesten?
– Splittelse mellom allierte tjener kun dem som ikke vil NATO godt, og det er en kjent sak at Russland ønsker å svekke NATO, sier Stoltenberg.