– Kvotering til styret har ingen betydning for andel kvinner i ledelsen
– Det vil overraske meg stort om ledelsen i selskapene i norsk naeringsliv er uenig med meg i at de bør ha en likere fordeling mellom kvinner og menn i toppledelsen. Det gjelder ikke bare selskaper med statlig eierskap, men alle selskapene i Norge, sier naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
På eierskapskonferansen i dag legger han frem «Statens eierberetning 2017», med en gjennomgang av alle de 75 selskapene staten har direkte eierskap i. Samtidig varsler statsråden at de jobber med en ny eierskapsmelding, som legges frem for Stortinget i 2019. Her blir det endringer, selv om hovedtrekkene i statens eierskapspolitikk vil vaere de samme.
Må rekruttere bredere
Beretningen som legges frem i dag, har blant annet en grundig gjennomgang av hvordan kjønnsbalansen er i selskapene staten har et eierskap i.
Det er stor forskjell på «de beste» og «de dårligste» selskapene når det gjelder å ansette kvinner i topplederstillinger, som tabellen viser. Blant de store, børsnoterte statsselskapene er DNB, Telenor og Hydro blant de med høyest kvinneandel i toppledelsen. De har 40 prosent eller mer ifølge rapporten. Kongsberggruppen, Yara og Statoil har lavest andel, mellom 25–27 prosent.
For andre, og mindre statsselskaper, er forskjellene enda større. Mesta og Investinor har ingen kvinner i toppledelsen, mens Gassnova har to tredjedeler.
Isaksen presiserer at de ikke bruker statlig eierskap til å føre likestillingspolitikk. Han er tydelig på at dette er styrets ansvar.
– Selskaper som skal vokse og vaere lønnsomme, må rekruttere fra hele talentpoolen. Dårlig kjønnsbalanse vil på sikt vise seg i dårligere rekruttering og dermed også dårligere lønnsomhet, mener Isaksen.
Dette mener han er en felles utfordring for hele naeringslivet, ikke bare de selskapene staten har en eierandel i.
Samtidig benytter han anledningen til å trekke frem at kvoteringen av kvinner inn i styret, som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, ikke har hatt noen ringvirkninger.
– Kvoteringen har ingen betydning for kvinneandelen i toppledelsen. Det er et tankekors, sier Isaksen.
Selv om tallene hans kun tar for seg selskaper med statlig eierskap, viser han til andre undersøkelser som konkluderer med det samme for naeringslivet generelt sett.
Det går for sakte
Isaksen er fornøyd med at selskapene staten er inne i på eiersiden, har hatt en god økning i andelen kvinnelige styreledere. I dag er den oppe i 45 prosent. Men han stiller spørsmål ved kvinneandelen i ledergruppen. Den er i dag på 37 prosent, mens andel kvinnelige administrerende direktører er på 24 prosent.
– Det viser at selskapene har endel å jobbe med når det gjelder talentutvikling og rekruttering fra hele talentpoolen. Gjør de det, vil det vise seg i toppen. Akkurat nå går det for sakte, sier Isaksen og legger til at det gjelder hele naeringslivet, sier Isaksen.
– Veldig, veldig mye penger
Seks toppsjefer tjente over 10 millioner kroner i fjor, og 23 tjente over 3 millioner kroner, det viser tabellen over de best betalte. Mest av alt fikk Statoil-sjef Eldar Saetre, med nesten 15 millioner. Han var også blant dem som fikk høyest lønnsøkning, den er oppgitt til å vaere på 32 prosent.
Høyre er ikke et parti som ønsker mer regulering for å løse utfordringen, presiserer han. Imidlertid legger han et press på lederne på denne måten:
– Det er en klar forventning fra staten som stor eier, at selskapene fremover jobber aktivt med rekruttering fra hele talentpoolen. Det gir mest lønnsomhet, og vi er opptatt av at styrene, som er ansvarlig for dette, følger dette opp.
– De best betalte topplederne tjener 13–15 millioner kroner, mens topplederne i Helseforetakene, som domineres av kvinner, ligger på 2–3 millioner. Hva tenker du om det?
– To millioner kroner i årslønn er mye penger. 13 millioner er veldig, veldig mye penger. Det er en ulik type virksomhet, og toppsjefene i helseforetakene er ikke i samme marked eller har den samme konkurransen. I naeringslivet må vi se på internasjonal konkurranse. Men det speiler nok også et kjønnsdelt arbeidsmarked. Men vi kan ikke tredoble lønnen i helseforetakene fordi det er et kvinnedominert yrke, slår Isaksen fast.
Også lederlønn er styres hele og fulle ansvar, presiserer han.
Et dyrt styre i et børsnotert statsselskap koster 4–6 millioner kroner.