«Jeg vil ikke bli overrasket om tingretten kommer til et annet resultat og dømmer jenta til forvaring»

Aktor påstår 11 års fengsel for den 16 år gamle jenta.

kommer til et annet resultat og dømmer jenta til forvaring.

Klare likhetstrekk.

Bare én gang tidligere er et barn dømt til forvaring. Det var etter det såkalteVollendrapet i Asker i 2014. Etter mitt syn har den saken mange likhetstrekk med saken mot den nå 16 år gamle jenta som sitter tiltalt for drap og drapsforsøk her i Kristiansand tingrett.

Begge var 15 år da de begikk drap, begge har vist utagerende adferd forut for drapet og etter drapet, begge trenger psykiatrisk behandling i mange år fremover, begge blir av psykiaterne betraktet som farlig og risikoen for nye alvorlige straffbare handlinger er høy.

Forskjellen er at jenta som ble dømt i Vollen-saken hadde en noe mer alvorlig voldelig forhistorie enn jenta som drepte på Sørlandssenteret.

Det som trolig har vaert avgjørende for påtalemyndigheten, er den svaert snevre adgangen det er for å idømme barn under 18 år forvaringsstraff. Det må ifølge loven foreligge «helt ekstraordinaere omstendigheter» – og det mener man altså ikke foreligger i denne saken.

Retten står selvsagt helt fritt til å utmåle straff og vil nok nøye vurdere hva som er riktig reaksjonsform – vanlig fengsel eller forvaring.

Drepte med overlegg.

Statsadvokat Tallaksen er klar på at bevisene viser at jenta hadde drapstanker på forhånd og foretok nøye overveielser før hun begikk handlingene på Sørlandssenteret.

– Hun hadde til hensikt å drepe, og drapet på Marie Skuland ble begått med overlegg, konkluderte statsadvokaten.

Aktor mener videre at det er skjerpende at det er to tilfeldige ofre i denne saken. De var ukjente for tiltalte og ble valgt ut for å tilfredsstille tiltaltes behov for oppmerksomhet.

– En målrettet, kaldblodig, brutal og følelsesløs handling, mener aktor.

Ville ikke drepe.

Den tiltalte jenta har i retten fortalt at hun ikke hadde til hensikt å drepe, men ville skade noen for å få oppmerksomhet rundt sin egen vanskelige situasjon. Det var et rop om hjelp.

Hun har imidlertid erkjent straffskyld for grov kroppskrenkelse.

På denne bakgrunn er det naturlig at forsvarer Hege Aarli Klem prosederer på at jenta ikke hadde drapsforsett, noe som er nødvendig for at noen kan dømmes for drap.

Konklusjonen hennes er at jenta derfor må frifinnes for drap og drapsforsøk, men dømmes for grov kroppsskade.

Omfattende svikt.

Forsvareren mener i tillegg at retten må vurdere tilregneligheten nøye. De rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderer med at jenta er strafferettslig tilregnelig, men forsvarer Klem mener det er så mange svakheter ved de sakkyndiges erklaering at den ikke kan tillegges vekt.

Skulle retten følge forsvareren her, må jenta frifinnes. Det er et ufravikelig krav at en tiltalt må vaere strafferettslig tilregnelig for å kunne dømmes.

Ved utmåling av straff mener forsvareren at den omfattende svikten i hjelpeapparatet rundt jenta må stå sentralt i formildende retning.

Det er et synspunkt det er lett å slutte seg til.