– Det viktigste tiltaket på ti år
Er rettssikkerheten til idrettsutøverne god nok?
Nei, mener Thorbjørn Jagland. Nå vil han gjøre noe med det.
I går møttes daglig leder av Antidoping Norge, Anders Solheim og generalsekretaer i Europarådet, Thorbjørn Jagland i Oslo.
Målet var å diskutere veien videre for internasjonalt antidopingarbeid – naermere bestemt rettssikkerheten til utøverne.
– Får vi gjennom dette, vil det vaere det viktigste enkelttiltaket i antidopingarbeidet de siste ti årene, sier daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim.
Ulike retningslinjer
Problemet er følgende:
Man har tre forskjellige aktører som kan håndtere brudd på antidopingreglementet: Nasjonale forbund (f.eks. Norges idrettsforbund), internasjonale idrettsforbund (f.eks. Det internasjonale skiforbundet) og store idrettsarrangører (f. eks Den internasjonale olympiske komité).
I grove trekk har ingen av disse aktørene samme retningslinjer for håndtering av dopingsaker.
Det har ført til kaos i internasjonal idrett. For eksempel hadde Martin Johnsrud Sundby (etterforsket av FIS) og Therese Johaug (etterforsket av NIF) to forskjellige rettsganger.
Jagland mener rettssikkerheten til utøverne er for dårlig. Han trekker for eksempel frem åpenhet i høringer, uavhengige domsmyndigheter, at alle beviser blir forelagt utøveren og at alle får lik tilgang på advokat som viktige rettsprinsipper. Slik er det altså ikke i idretten.
– Jeg mener helt klart at utøvernes rettssikkerhet er for dårlig. Man oppnevner jo paneler som kommer fra egne rekker. Det er et totalt brudd med de prinsippene vi ønsker. Sånn kan man ikke ha det, sier Jagland.
– Vi kan ikke tvinge dem
Nå ønsker Jagland og Solheim at samtlige aktører må forholde seg til samme sett med regler. Europarådet jobber blant annet med rettssikkerhet i sine 47 medlemsland. Kanskje kan de også få gjennom en endring hos IOC, håper Solheim.
– Europarådet er den eneste organisasjonen som kan bidra til å få en endring realisert. Jeg ser ingen andre organisasjoner som har like gode muligheter til å lykkes, sier Solheim, som tidligere var leder av europarådets antidopingkonvensjon.
Etter det Aftenposten erfarer, ønsker ikke IOC å gå med på å bytte ut det nåvaerende systemet. Også Jagland vet at en slik endring kan bli vanskelig å få gjennom hos idrettsbevegelsen.
– Men hvis 47 myndigheter klarer å bli enige, og prate med én stemme, så har vi kommet langt. Vi må ha med idretten. Vi kan ikke tvinge dem til å gjøre noe, men vi bør få dem til å innse at de bør ta i bruk de samme prinsippene som gjelder for alminnelig rettergang, forklarer Jagland.
I første omgang skal han nå få på plass bedre rettssikkerhet i egne medlemsland. Så kan han snakke med IOC-president Thomas Bach.
– Jeg har hatt flere møter med Thomas Bach. Det første som vil skje nå er at vi samler sportsministerne i oktober. Da er dette på dagsordenen, sier Jagland.
– Vil undergrave systemet
Øverste ankeinstans i idretten er idrettens voldgiftsrett (CAS). Solheim har tidligere tatt til orde for at man kanskje bør ha et annet system.
Da Aftenposten møtte WADA-president Craig Reedie i Montreal for noen uker siden, svarte han dette på spørsmål om det var på tide med en fornyelse av systemet:
– Om man skulle gå til en rett, ville første spørsmål vaert hvem som skulle styrt den retten. Skulle det vaert et land? Jeg tror det er noen farer med å ha en slik struktur. Man må sørge for at man blir dømt likt for like lovbrudd, det er akkurat det CAS gjør nå, sa Reedie.
Han forklarte videre at CAS-dommer nå ble brukt som utgangspunkt for nye dommer, slik man i dag gjerne ser til høyesterettsdommer i norske straffesaker. Ettersom CAS er øverste ankeinstans for absolutt alle dopingsaker, trenger man heller ikke et nytt system, mener Reedie.
Jagland er uenig.
– Jeg tror at det er så forvirrende at utøverne er usikre på om de får en rettferdig rettergang, det vil undergrave systemet. Man må få tillit til systemet, slik at utøverne føler de blir behandlet rettferdig.