Skjult reklame er fortsatt forbudt

Selv om Vaer varsom-plakaten endres for å «henge med i tiden» vil markedsføringsloven bestå. Skjult reklame er forbudt, og vi kan slå ned på lovbrudd med sanksjoner.

Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen uttalte nylig til Morgenbladet at det presseetiske regelverket ikke alltid «henger med i tiden». Bakgrunnen er at avisen nylig er blitt felt to ganger i Pressens Faglige Utvalg (PFU). I den ene saken ble avisen felt for samrøre mellom journalistikk og kommersiell virksomhet i anledning reprise-landskampen mellom Norge og Brasil. I den andre ble de felt for sponsing av nyhets- og aktualitetsjournalistikk i serien «Stuck», som ble laget i samarbeid med Plan Norge.

I intervjuet sier Hansen at han tviler på at avisen ville blitt felt i PFU dersom de aktuelle sakene hadde kommet opp om et par år. Det kan hende han har rett. Men selv om bransjereglene skulle endre seg, vil markedsføringsloven fortsatt gjelde. Den slår fast at reklame tydelig skal fremstå som reklame. Dette er et helt grunnleggende prinsipp i markedsføringsretten som gjelder i hele EU. Vi har de siste årene hatt saksbehandling mot flere riksdekkende medier hvor skillet mellom redaksjonelt innhold, inhouse kommersiell virksomhet og reklame ikke har vaert godt nok. Og vi har mulighet til å slå ned på lovbrudd med sanksjoner hvis loven ikke blir fulgt.

Vi er imidlertid glad for at PFU følger med på denne typen «nybrottsarbeid», som Hansen kaller det, og slår ned på saker som bryter med pressens etiske regelverk. Men dersom vi ser at dette ikke er nok, kan vi ta opp saker på eget initiativ. Hva som skal til for at forbrukere skal oppfatte umiddelbart at det de ser er reklame, kan endre seg med tiden. Men at det skal vaere et uomtvistelig skille mellom reklame og annet innhold, står fast.

Aftenposten må gjerne slippe sponsorer helt inn i nyhetsjournalistikken. Men da må det vaere helt åpenbart for leserne at det er reklame de leser, ikke objektiv journalistikk. De kan i hvert fall ikke gi seg selv carte blanche ved å endre sitt eget etiske regelverk. I «Monty Python and the Holy Grail», står kongen ved slottsvindauget saman med sonen, prins Herbert, og ser ut over kongeriket. Kongen peikar mot landskapet utanfor og seier høgtidsstemt:

«One day, my lad, ALL this will be yours».

«What?» svarar prinsen, «The curtains?»

Eg hadde nesten gløymt den episke scena, heilt til eg las Joacim Lund kommentere lanseringa av The Explorer førre veke. På oppdrag frå Regjeringa har Innovasjon Norge utvikla eit digitalt utstillingsvindauge for eksport av norsk, grøn teknologi.

Vindauget vart opna av statsminister Erna Solberg. Og så starta diskusjonen om gardiner.

«Kjendiser, glamour og en ny nettside skal markedsføre Norge som innovativ og baerekraftig nasjon. Men er det sant?» spør Aftenposten.

Så langt er det lite i ordskiftet etter Innovasjonstalen 2018 som tyder på ei saerleg forståing av kva saka eigentleg handlar om: Framtidsutsiktene for våre ungar og barnebarn.

Tala frå SSB viser tydeleg kva for utfordringar vi står opp mot: Norsk eksport må doblast fram mot 2040, dersom vi skal kunne oppretthalde dagens velferdsnivå. Doblast!

Gardinprat til sides: Vår tids største strategiske utfordring er å posisjonere ein ny kategori internasjonalt: Norsk, grøn teknologi. Strategisk posisjonering handlar om å sette spor i kognitive kart. Vi snakkar persepsjon, ikkje empiri. I staden for å diskutere i kva grad Norge som innovativ og baerekraftig nasjon er sant, er vår største moglegheit og vår viktigaste oppgåve å gjere det sant. I Aftenpostens hovedoppslag 10. juni varsles det om fare for økning i overdosedødsfall. Artikkelen er skrevet med henblikk på det forebyggende virkemiddelet Nalokson, motgift i nesespray. Nå har også politi og vektere begynt å gå med Nalokson. Politibetjenter skal ha brukt motgiften ved minst 40 tilfeller det siste halve året. Motgiften virker mot alle morfinstoffer, og nå er nye, syntetiske varianter av slike stoffer, som fentanyl og karfentanil, i anmarsj. Disse stoffene forårsaker stadig flere dødsfall både her og i våre naboland.

Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsmann i Venstre, foreslår at ambulansepersonell skal kunne dele ut Nalokson-nesespray ved overdoseutrykninger. Det er fordi ambulansepersonell er blant dem som ofte kommer i kontakt med mennesker med overdoserisiko, som det ikke er naturlig at benytter seg av lavterskelapparatet. Merete Vevelstad, overlege ved Oslo universitetssykehus, mener dette kan gi falsk trygghet. Ifølge Vevelstad er Nalokson nyttig for kameratredning blant tunge brukere, men det eneste fornuftige å gjøre hvis man kommer over ungdommer som eksperimenterer med morfinlignende stoffer, er å fraråde enhver bruk fordi det er livsfarlig.

Det var lignende forståelse som lå til grunn for at Helsedirektoratet i 2010 frarådet utdeling av motgiften Nalokson til vanskeligstilte stoffbrukere og apparatene rundt. Etter en gjennomgang av internasjonal statistikk snudde de. Stortingets nasjonale overdosestrategi ledes av Helsedirektoratets seniorrådgiver, Martin Blindheim. Mer