(leder/kommentar)
Trump kalte toppmøtet en triumf, men det gjenstår mye før det faktisk blir en suksess.
Den historiske avtalen mellom USAs president Donald Trump og NordKoreas diktator Kim Jong-un er bare starten på mange år med tøffe og kompliserte forhandlinger. Felleserklaeringen fra toppmøtet i Singapore inneholder ønsker om hva de to landene vil prøve å oppnå. Her er en forklaring på hva det innebaerer:
Nytt forhold mellom landene
USA vil opprette en representasjon i Pyongyang, og det samme vil Nord-Korea i Washington. Målet er fulle diplomatiske forbindelser.
Det nordkoreanske regimet har i tre tiår hatt som mål å bli internasjonalt anerkjent, integrert i det internasjonale finansielle systemet og tiltrekke seg investeringer. Ønsket er å utvikle landet etter kinesisk modell, et diktatur med en kapitalistisk økonomi, fremholder Vladimir Tikhonov, professor i Øst-Asia- og Koreastudier ved Universitetet i Oslo.
De økonomiske sanksjonene stopper disse ambisjonene, men sanksjonene kan bli opphevet gradvis i takt med at man gjør fremskritt i forhandlingene, påpeker seniorforsker Stein Tønnesson ved fredsforskningsinstituttet PRIO.
Varig fred på Koreahalvøya
Koreakrigen sluttet i 1953, men fortsatt er Nord- og SørKorea formelt i krig fordi krigen kun ble avsluttet med en våpenhvile.
I Koreakrigen kjempet kineserne sammen med Nord-Korea, mens en FN-styrke ledet av USA var alliert med Sør-Korea.Det amerikanske fredsforskningsinstituttet konkluderte i 2003 med at en effektiv fredsavtale bør involvere Sør- og Nord-Korea – i tillegg til USA og Kina.
– Utfordringen er at flere parter
i forhandlingene gjør det vanskeligere å komme til enighet fordi alle har sine saerinteresser, sier Tønnesson.
Kina er svaert skeptisk til at USA har utstasjonert 28.000 soldater i Sør-Korea. Ett kinesisk krav kunne vaere at de amerikanske soldatene må trekkes ut før man kan inngå en fredsavtale.
– Hvis man tar med Kina, vil trolig Japan og Russland også vaere med, siden de tidligere har deltatt i forhandlinger med Nord-Korea, påpeker Prio-forskeren.
Japan er spesielt opptatt av japanske borgere som det nordkoreanske regimet har kidnappet, men som Tokyo ikke aner hvor er blitt av.
– Det vil vaere en japansk saerinteresse som vil forstyrre og gjøre det vanskeligere å komme til enighet, sier Tønnesson.
Nordkoreansk nedrustning
Eksperter mener at dette vil vaere det vanskeligste og mest tidkrevende punktet. Tikhonov – i likhet med mange internasjonale forskere – anslår at dette kan ta 15–20 år før man kommer i mål.
– Nord-Korea vil gå sakte frem for å forsikre seg om at de får noe til gjengjeld: opphevelse av sanksjonene og sikkerhetsgaranti fra USA. Kim Jong-un ønsker ikke å ende opp som Libyas leder gjorde (Muammar al-Gadafi red.anm.), sier Tikhonov.
Forhandlingene vil trolig gå etappevis der partene forhandler om ulike skritt:
Kartlegging av atomvåpen og anlegg Nord-Korea har. Oversikten vil legge et viktig grunnlag for de videre forhandlingene.
Nord-Korea kan forplikte seg til å stoppe prøvesprengninger og tester av langtrekkende raketter.
Ikke-spredning av atomvåpenteknologi til tredjeland.
Pyongyang gjenopptar samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået og åpner landet for internasjonale inspektører.
Regimet overlater atomvåpen som oppfattes mest truende for amerikanerne, til USA. Det kan gjelde atomstridshoder som kan brukes på langtrekkende raketter og destruksjon av disse missiler.
Nord-Korea forsegler anlegg som kan produsere spaltbart materiale til atomvåpen, både sivile og militaere anlegg, og åpner for inspeksjon av disse.
Destruksjon av atomvåpnene.
Amerikanske innrømmelser
Trump har sagt at USA vil stoppe de felles militaerøvelsene med Sør-Korea.
Opprette diplomatiske forbindelser og inngå en fredsavtale.
Etappevis opphevelse av de økonomiske sanksjonene.
Pengestøtte, humanitaer bistand og gratis oljeleveranser.
Reduksjon i antall amerikanske soldater i Sør-Korea.
– USA kan stykke opp slike innrømmelser og bruke dem som premier for hvert skritt Nord-Korea tar i riktig retning. Her ligger det an til forhandlingsmøter i mange år fremover, sier Tønnesson.
Fredsforskeren understreker at partenes ulike innrømmelser forutsetter at forhandlingene lykkes og går fremover.
– Det kan fort gå den veien høna sparker. Da vil vi raskt få harde gjensidige beskyldninger, slik vi har sett tidligere.