Dystert for verdens arbeidstagere
Høyresiden kan leve på vekst. Venstresiden på fordeling. Sosialdemokratiet må levere begge deler.
Den internasjonale fagorganisasjonen ITUC la i forrige uke frem sin årlige rapport for hvordan det står til med arbeidstageres rettigheter i verden. Rapporten er dyster lesning og viser en av sosialdemokratiets største utfordringer i årene som kommer.
Organisasjonen representerer over 170 millioner arbeidstagere over hele verden og gjør hvert år et grundig stykke arbeid gjennom å rapportere utviklingen for arbeidstagere land for land.
Faglige rettigheter under press
Rapporten melder om en økning av voldelige angrep på folk som forsvarer faglige rettigheter, faerre demokratiske og faglige rettigheter og større ulikhet i nesten alle land. I ni land ble fagforeningsfolk drept. I 57 land ble arbeidstagere arrestert. I 87 prosent av alle land ble streikeretten angrepet og i 65 prosent av alle land ble arbeidstagere forhindret i å opprette eller melde seg inn i uavhengige fagforeninger. Et av landene som kommer aller dårligst ut i rapporten, er Kasakhstan. Onsdag er jeg selv med på å dele ut fagbevegelsens solidaritetspris til representanter fra fagbevegelsen i dette landet.
Samtidig som utviklingen fortsetter å gå i gal retning for arbeidstagere i hele verden, er handelen mellom land under angrep. For Norges del er det liten tvil om at Donald Trumps angrep på eksisterende og potensielle handelsavtaler er en stor trussel mot både arbeidsplasser og lønningsposer.
Betydningen av solide og forutsigbare systemer for internasjonal handel for et lite og eksportrettet land som Norge, er knapt mulig å overdrive. Uten internasjonale avtaler på dette området vil vi ikke bare få faerre arbeidsplasser. Vi vil få mindre lønnsomme arbeidsplasser og en stat med mindre penger til å yte sentrale velferdsgoder.
På de aller rikestes premisser
Den spinnville globalismen som har fått pågå på de aller rikestes premisser, kan åpenbart ikke fortsette som før. Like åpenbart er det at løsningen ikke er mindre handel. Det siste kan like fullt bli resultatet hvis det ikke lanseres troverdige alternativer til den utviklingen som beviselig har flyttet altfor mye av verdiskapningen ut av hendene til dem som har gjort jobben.
Morgendagens venstreside må makte å skille spørsmål om handel og arbeidstageres rettigheter. Sistnevnte kan aldri vaere til salgs. Det er heller ingen logisk sammenheng mellom å selge aluminium og olje og å tillate ukritisk dumping av lønn og rettigheter i arbeidslivet, eller migrasjon motivert av lavlønnskonkurranse.
Sosialdemokratiets suksess har alltid handlet om å fordele gjennom vekst. Det mantraet er godt, også for fremtiden. Alternativet til å få på plass en ny kurs, der veksten faktisk fordeles, kan imidlertid fort bli at det ikke er noen vekst å fordele i det hele tatt. Begge deler vil vaere dårlig nytt for både venstresiden og arbeidstagere flest.