Kronikk debatt
I en interessant kronikk i Aftenposten om Libya snakker Rødts leder Bjørnar Moxnes om falske nyheter og hvordan disse kan ha ledet til NATO-bombingen av Libya og forbrytelser mot menneskeheten. I en annen debatt med Kristin Clemet i Dagbladet, forsvarer Moxnes sitt parti som «konsekvente demokrater».
Rødt scorer bra på meningsmålingene om dagen, og i Oslo har partiet 10 prosent oppslutning. Spørsmålet er om 10 prosent av Oslos og 4–5 prosent av landets befolkning er klar over at overfor LatinAmerika, baserer Rødt sin politikk nettopp på falske nyheter og konspirasjonsteorier for å forsvare et autoritaert regime som bedriver forbrytelser mot menneskeheten.
Falske nyheter og desinformasjon
I Libya-kronikken uttrykker Moxnes bekymring for de fatale konsekvenser falske nyheter kan ha. Det er en bekymring jeg deler. Derfor er det inkonsekvent når sentrale medlemmer av og lokallag i Rødt diskuterer «økonomisk krigføring» eller «sabotasje» som en sentral årsak til krisen i Venezuela.
Den økonomiske krigføringen regimet i Venezuela hevder har eksistert i mange år, er en fiksjon som føyer seg inn i de mange konspirasjonsteoriene skapt av myndighetene opp gjennom årene. I Venezuela tok den økonomiske krigføringen over for den mediale-, psykologiskeog elektroniske krigføringen. Alle krigene ble «avslørt» av Chávez for så å bli fanget opp og videreformidlet av hans støttespillere verden rundt, blant andre Rødt.
Hverken sabotasjene eller krigene var reelle, men i sum var de desinformasjon som søkte å skjule virkeligheten og hjelpe Venezuelas regjering å fraskrive seg ansvaret for utviklingen vi ser i dag. Når Moxnes selv er klar på farene ved politikk basert på falske nyheter og desinformasjon, er det overraskende at hans eget parti selv baserer sin politikk på det samme.
Rødt som konsekvente demokrater
Moxnes hevder at Rødt er «konsekvente demokrater». På tross av at ingen partier er helt konsekvente demokrater, må man ta Moxnes på alvor. Han setter en høy standard for sitt parti og sine medlemmer.
Som et minstemål bør da Rødt konsekvent fremme frie og rettferdige valg og kritisere det motsatte. I tilfellet Venezuela derimot, finner partiet det opportunt å tilsløre virkeligheten og kaller valgledsagelse for valgobservasjon.
Forskjellen mellom internasjonal valgobservasjon og valgledsagelse er viktig. Den første er uavhengig, troverdig og har internasjonal status og anerkjennelse i EU, Organisasjonen av Amerikanske Stater og OSSE. Den siste er ikke uavhengig av et lands myndigheter, og fungerer kun for å legitimere valget myndighetene organiserer.
En landsstyreuttalelse fra oktober 2017 viser at det er åpenbart at Rødt ikke vet hva forskjellen er. I et forsøk på å legitimere regional- og lokalvalgene i Venezuela i fjor, trekker Rødt frem en relativt høy valgdeltagelse og et godkjent-stempel av «70 internasjonale valobservatørar». Dette er faktisk feil.
Det var ingen internasjonale valgobservatører ved disse valgene i fjor (eller i år). Det var en rekke valgledsagere som forsøkte å hjelpe regimet i å selge valgene som demokratiske. Oppblomstringen av
Rødt baserer sin Venezuela-politikk på desinformasjon.
slik useriøs valgledsagelse er et demokratisk problem da den trekker i tvil legitimiteten og integriteten til seriøse valgobservatører. Om Rødt er konsekvente demokrater, bør partiet heller bekymre seg for denne utviklingen enn å gå god for valgledsageres legitimering av udemokratiske valg.
Fornektelsen av en humanitaer krise
Den humanitaere krisen i Venezuela er et faktum. Underernaeringen hos barn når i mange områder nivåer WHO og UNHCR definerer som humanitaer krise eller unntakstilstand. 87 prosent er fattige eller ekstremt fattige. Mange sulter, og vanlige sykdommer og enkle infeksjoner kan vaere dødelige grunnet medisinmangel.
Mellom 1 og 3 millioner har flyktet fra landet det siste halvannet året. Årsaken ligger i vanstyret som har krympet økonomien med 35–40 prosent de siste fire årene, verdens høyeste inflasjon og en halvert oljeproduksjon siden år 2000. Moxnes mener nok alvor med «[a]t alle har samme menneskeverd ...» som han skriver i sin kronikk, men hvorfor bestrider da leder av Rødts Internasjonalt utvalg, Marianne Gulli, at det er en humanitaer krise i Venezuela?
I en debatt organisert av Caritas i februar i år, innrømmet Gulli (der hun opptrådte som representant for Latin-Amerika-gruppene i Norge) at det er problemer i Venezuela, men stilte spørsmål om hvem som har rett til å definere og erklaere en humanitaer krise, og til hvilket formål? Formålet, ifølge Gulli, kunne nemlig vaere å rede grunnen for en «humanitaer intervensjon» i Venezuela.
Det Gulli og trolig Rødt dermed mener er at Caritas burde gå bort fra anerkjente kriterier for krisebegrepet, og underrapportere eller desinformere om krisen. Det er sikkert politisk opportunt for regimet i Caracas, men det tjener ikke den venezuelanske befolkningen.
Spørsmålet blir da hvorfor det er greit for Rødt å erklaere humanitaer krise i (langt bedre stilte) Hellas i 2013, men ikke i Venezuela som gjennomgår LatinAmerikas verste menneskeskapte, økonomiske, sosiale og humanitaere krise i fredstid? Er grekere verdt mer enn venezuelanere?
Forbrytelser mot menneskeheten
Moxnes refererer i sin kritikk av norske myndigheter og NATO til Human Rights Watch’ uttalelse om at det kan ha blitt begått forbrytelser mot menneskeheten i Misrata-området i 2010. FNs høykommissaer for menneskerettigheter og Human Rights Watch har uttalt det samme om Venezuela.
Og kun 9 dager etter at president Maduro ble gjenvalgt (i et valg bare godkjent av de samme valgledsagerne kun Rødt anerkjenner), konkluderte et internasjonalt ekspertpanel utnevnt av OAS i en 400 siders rapport at det er rimelig grunn til å hevde at venezuelanske myndigheter har begått forbrytelser mot menneskeheten.
Mens Rødt trolig anerkjenner valget av Maduro som demokratisk, så er vi andre ikke overrasket over regimets mulige forbrytelser mot menneskeheten. Moralen må vaere at konsekvente demokrater neppe bør basere sin politikk på desinformasjon og falske nyheter.
Moxnes setter en høy standard for sitt parti og sine medlemmer. Som et minstemål bør da Rødt konsekvent fremme frie og rettferdige valg og kritisere det motsatte.