Nå kommer idrettens kjønnsbarometer
I noen forbund mangler man også menn.
Norges idrettsforbund har i mange år har synset rundt kjønnsfordelingen og henvist til sin egen lov som sier at det skal vaere minst to av samme kjønn i et styre på mer enn tre. Nå tar de grep og innfører et årlig kjønnsbarometer. Tiltaket ble annonsert i går. I 2016 påpekte tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland en underrepresentasjon av kvinner i maktposisjoner. Da viste hun til at bare 20 av 110 presidenter og generalsekretaerer var kvinner.
Nå er fokuset på ledere av alle styrer i norsk idrett, og tallene viser samme trend.
– Det er lettere når vi har tallene svart på hvitt, sier Kari Vanebo, seniorrådgiver for organisasjonsutvikling i NIF.
Nå har NIF laget et rapportsystem som gjør det mulig å trekke ut kjønn på styreledernivå. Undersøkelsen viser at 74 prosent av lederne er menn.
Det finnes dessuten én idrett – biljard – som ikke hadde en eneste kvinne i lederposisjon da tellingen ble gjort. I 44 styrer over hele landet var det ikke én eneste kvinnelig leder. Siden tellingen, som ble gjennomført i 2017, har imidlertid Fredrikstad Biljardklubb valgt en kvinnelig leder.
– Jeg er ikke overrasket. Årsaken er at biljard både i Norge og internasjonalt er veldig preget av menn. Vi har 2500 aktive medlemmer og omtrent åtte prosent er kvinner. Da blir det få å velge ut fra, sier forbundets generalsekretaer Frode Myhre Larsen.
– Vi vil gjerne at det skal bli flere aktive kvinner i sporten vår, og vi ser at det er 25 prosent kvinner i gruppen under 19 år. Der har det vaert økning på over syv prosent fra 2016 til 2017. Forbundet har som ambisjon å holde på dem, fordi vi også vet at noen av dem kan bli ledere en dag.
Norges Luftsportforbund (3 prosent kvinnelige ledere) og Norges Skytterforbund (4 prosent) hører til dem som gjør det dårligst med hensyn til kjønnsbalanse.
Noen mangler menn
Norges Gym- og turnforbund og Norges Danseforbund mangler menn i styreverv. Det er også et problem.
– Vi sliter med å finne mannfolk. I noen grener, som sportsdrill, er det 90 prosent kvinner som danser. Vi har dessuten region Vest som kommer til å søke om dispensasjon. De finner ikke kvinner til å fylle opp i styret, sier generalsekretaer Mona Kristiansen.
– Kommet for å bli
– Kjønnsbarometeret er kommet for å bli. På den måten får vi fulgt opp over tid hvordan det jobbes over hele feltet, i hvert enkelt forbund, idrettslag og idrettskretser, sier Vanebo.
NIF har vedtatt tidligere at det skal jobbes med å utjevne kjønnsbalansen, og enkelte saerforbund, idrettslag og idrettskretser har satt i gang en rekke tiltak for å få flere kvinner inn i toppen.
– Men dette må bli et kontinuerlig arbeide og ikke et prosjekt.
Skal følge utviklingen
NIFs visepresident Kristin Kloster Aasen forteller at det var en føring i Kulturdepartementets tildelingsbrev for 2017 som ønsket et godt faktagrunnlag.
– Det var veldig velkomment fra vår side. Da satte vi av penger og gikk systematisk til verks.
Kloster Aasen legger til at selv om NIF har hatt lov om kjønnsbalanse i et styre, så har det vaert en utfordring og ført til skjevfordeling i lederposisjoner.
– Dette viser med all mulig tydelighet at man må vaere aktiv for å få kvinner på ledernivå. Valgkomiteene blir veldig viktige her fremover.
Visepresidenten var selv tidligere president i Norges Rytterforbund i mange år. Hun var den første kvinnen i den posisjonen.
– Jeg opplevde aldri at det var vanskelig, at jeg ble forsøkt holdt unna fordi jeg er kvinne.