Jeg følte meg som en eneste stor skuffelse. Så lurte Si ;D på hvordan det gikk.
Etter at jeg var åpen om hvordan jeg hadde det, følte jeg at måtte si «det går bedre nå».
Siste året mitt på videregående tok jeg lydopptak av meg selv et helt år. Resultatet ble radiodokumentaren Flink Nok, hvor jeg er åpen om at jeg har det vanskelig. Jeg følte at det var lite rom for å vaere sårbar på videregående og at det var på tide at noen sa det som det var: det kan vaere ganske beinhardt å vaere ung.
Folk sa jeg var modig som snakket høyt om det, og sendte meg meldinger om at de ikke ante at jeg hadde det sånn. Jeg var uendelig stolt.
Kan du skrive om hvordan det går nå?
Året etter sitter jeg på et lite internatrom på en folkehøyskole i Lillehammer. Jeg er våken hele natten og gråter hele tiden. Jeg er blitt deprimert for første gang – noe som passer meg utrolig dårlig, ettersom dette skulle vaere året jeg sluttet å vaere lei meg en gang for alle.
Så får jeg en mail av Si ;D-redaksjonen. Kan du ikke skrive om hvordan det går nå, spør de meg.
Jeg som skulle vaere aerlig
Jeg skriver sikkert fem forskjellige utkast, men får meg ikke til å sende noen av dem. Til slutt tar jeg en helomvending. Jeg liker ikke meg selv for fem flate øre, men skriver likevel: «Her er fem ting som har hjulpet meg med å bli mer glad i meg selv».
Et stykke papir som skal henge på kjøleskapet hjemme hos faren min de neste årene og plage vettet av meg.
I skrivende stund har jeg det faktisk mye bedre og jobber som journalist i Si ;D. Hit sender mange unge mennesker inn innlegg om hvordan de har det og åpner seg opp om vanskelige ting. Det er både fint og rart å sitte på andre siden, og det får meg til å se tilbake på den løgnaktige kronikken min i et nytt lys.
Hvorfor løy jeg?
Etter at radiodokumentaren kom ut, følte jeg at jeg fikk stempel på meg som svak. Jeg fikk blant annet høre at jeg syntes mye synd på meg selv. En stund var jeg redd for at det var sant og lot vaere å si noe om hvordan det egentlig gikk det året etter videregående.
Nå har jeg skjønt at sårbarhet er en styrke. For meg har det eneste alternativet vaert å bruke følelsene mine til min fordel. Fordi jeg har en evne til å formidle hvordan jeg har det til andre, så har jeg gjort det. Og det får meg til å føle meg sterk.
Til deg som er åpen
Åpenhet er viktig for menneskene. Det hjelper ingen at vi går rundt og later som. For meg var det å skrive i Si ;D en fantastisk måte å bli hørt og sett på.
Det handler ikke om å synes synd på seg selv – selv om jeg har gjort det også. Det handler om at hvis bare en eneste person leser dette, og føler seg litt mer forstått, litt mindre alene eller begynner å tenke litt mer på det jeg skriver om: Ja, da er det verdt det.
Det hjelper ingen at vi går rundt og later som. For meg var det å skrive i Si ;D en fantastisk måte å bli hørt og sett på.