Nationaltheatret – hele nasjonens teater

Vi må tenke mye bredere enn vi tradisjonelt har gjort om våre nasjonale institusjoner. Når Nationaltheatret skal rehabiliteres, får vi en unik mulighet til nye former for kulturpolitisk samarbeid mellom teateret og Oslo by, til gode for landets befolkning.

Nationaltheatret representerer både nasjonsbygging og utvikling av en felles kultur og identitet, samtidig som bygningen kulturhistorisk er blant Norges viktigste. Under oppussingen må hovedbygningen stenges for teaterdrift i flere år. Da trenger vi en ny base under byggingen og istedenfor arealer vi skal bygge om. Dette gir muligheter til å finne nye måter å binde sammen den nasjonale kulturpolitikken med Oslos saerpreg og behov.

Turnering i hele landet

Et Nationaltheater på flyttefot vil bli møtt med stort engasjement i Oslo. Samtidig vil det oppstå muligheter for flotte oppsetninger i teaterhus og scener over hele landet. Med et teaterhus under rehabilitering og en stab som fortsatt skal levere scenekunst av ypperste klasse, får hele landet muligheter til å få teater på besøk.

Turnévirksomhet gir en ekstra kunstnerisk dimensjonen ved at forestillinger flyttes til nye steder, nye rom, nye mennesker. Men det krever mye menneskelig og økonomisk. Derfor må vi legge opp til en kombinasjon av turneer og et fast, nytt, spillested i Oslo – for teaterkunsten og for oss tilskueres del.

Nationaltheatret ser for seg gode muligheter for eksempel på Tøyen. Der kan teateret delta i byutviklingen og vaere en del av folks hverdag på en helt annen måte enn det kan i dag. Nationaltheatret som en del av et lokalt kulturmiljø og et nytt fellesskap vil vaere god nasjonal kulturpolitikk. Vi merker oss selvsagt stemningen knyttet til Tøyen. Nå utreder vi, og så langt har det omfattet både eksisterende scener og utvikling av andre lokaler. Munchmuseet er ett av de aktuelle lokalene Statsbygg har pekt på.

Spennende ringvirkninger

I teater handler mye om sammenhengen det vises i. Et stykke kan se helt annerledes ut og bety noe annet avhengig av tid, sted, rom og menneskene som ser på. Å gi en av Oslos bydeler en scene som Nationaltheatret noen år, vil gi positive og spennende ringvirkninger for teateret, kunsten, for innbyggerne i bydelen og for resten av befolkningen som blir oppmuntret til å ta turen til et helt annet sted i byen enn sentrum for å oppleve teater.

Dette vil også vaere positivt for teateret selv. Scenekunstnerne på Nationaltheatret vil få et publikum som gir andre tilbakemeldinger, en annen energi og som kanskje krever noe annet av teateret.

Det tenkes spennende og utviklende tanker om dette både hos Nationaltheatret selv og i Oslo kommune. I mitt møte med Oslos kulturbyråd i slutten av juni skal vi snakke om flere saker som handler om ansvarsfordelingen mellom staten og kommunen. Jeg ser frem til konstruktive samtaler om Nationaltheatret og hvilke muligheter vi nå har til å la det få en ny og sterk identitet et annet sted i Oslo og om nye måter å kommunisere med publikum og omgivelsene på.