–N a e ring s ministeren er for passiv
Hadia Tajik mener Regjeringen må ta i bruk politiske virkemidler for å få fortgang i likestillingen i bedrifter.
Hadia Tajik (Ap) utfordrer n a e ring s ministeren og foreslår fem tiltak.
– Det virker som vi har en minister som ikke er fornøyd med situasjonen, og likevel ikke vil gjøre noe med den, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.
Tirsdag la naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) frem statens eiermelding 2017. Her kommer det frem at kvinneandelen i ledergruppene i selskapene staten er inne i på eiersiden, er 37 prosent, mens andel kvinnelige administrerende direktører er 24 prosent.
Isaksen sa til Aftenposten at dette ikke er godt nok, men presiserer at Høyre ikke er et parti som ønsker mer regulering for å løse utfordringen.
Dette utfordrer Tajik Isaksen på. – Det viser seg at kvinneandelen i ledelsen og andelen kvinnelige toppsjefer er et strukturelt problem. Da mener jeg at Isaksen som politiker må ta i bruk de politiske virkemidlene han kan for å løse problemet, sier hun.
Isaksen påpekte også at det er en klar forventning fra staten som stor eier i disse selskapene, at selskapene selv jobber aktivt med rekruttering fra hele talentpoolen.
– Å overlate dette til hvert enkelt selskap tar for lang tid, sier Tajik.
Hun er enig med Isaksen at store selskaper bør få en likere balanse mellom kjønnene. Hovedsakelig fordi det på sikt gir økt lønnsomhet. Hun mener også at dersom selskapene skal få de mest attraktive søkerne, må de vaere likestilte, ellers vil ikke de unge menneskene søke på jobbene.
– Isaksen er passiv i denne saken. Han beskriver virkeligheten og innser at den ikke er slik vi ønsker den skal vaere, men viser ingen vilje til å gjøre noe med situasjonen. Det er ikke godt nok når han er statsråd, sier hun.
De fem tiltakene
Her er Tajiks utfordringer til statsråden:
Alle virksomheter må sette forpliktende mål for bedre kjønnsbalanse på alle nivåer i bedriften.
Virksomhetene må utvikle tiltak for rekruttering av det underrepresenterte kjønn.
Alle virksomheter må rapportere om likestillingsarbeidet sitt.
Bruk det statlige eierskapet for å få frem flere kvinner i lederstillinger.
Bruk innkjøpsmakten staten har, ved å stille krav om likestilling og kjønnsbalanse i offentlige innkjøp. meget kontroversielt tiltak som ble innført på starten av 2000-tallet, kun har virket på kvinneandelen i styret.
Mange hadde håpet at det skulle ha påvirket kvinneandelen i ledelsen. Det mener Isaksen at det ikke har gjort.
– Kvoteringen har ingen betydning for kvinneandelen i toppledelsen. Det er et tankekors, sa han.
Her møter Isaksen motstand hos senior ba e re kraft s analytiker Tulia Machado-Helland hos Storebrand. Likestilling er et av FNs baerekraftsmål som hun har satt seg grundig inn i.
– Rapporter og undersøkelser viser at selskaper som har kvinner i styret, har en mer gjennomført likestillingspolitikk. Og d eselskapenes o mer likestilte, har bedre resultater, også når det gjelder lønnsomhet, sier hun.
Hun trekker frem at kvotering for kvoteringens skyld har liten effekt, men på sikt har det en bevisstgjørende effekt på selskapet.
– Det viser seg at selskapene som har flere kvinner i styret og jobber mer bevisst med å oppnå mangfold og inkluderende kultur, blir mer lønnsomme. Men det tar lang tid, og uten kvoteringen ville vi nok hatt et enda større gap å lukke i Norge, mener Machado-Helland.
Internasjonalt er andelen kvinner i styret den beste indikatoren på likestillings kultur i selskaper.
–Og harde en god likestillings kultur, da er selskapet signifikant bedre på lønnsomhet, salg, innovasjon og omdømme.
– Det er en lang liste med fordeler, sier hun.