Stor guide til Russisk uvirkelighetslitteratur
Det siste tiåret er bøkene til en rekke spennende russiske samtidsforfattere utkommet i norsk oversettelse.
og språk, samtidig som han har beholdt den politiske brodden.
Både En opritsjniks dag (2006, norsk oversettelse 2010) og Sukkerkreml (2008) kan leses som krasse satirer over Putins korrupte og autoritaere Russland. Telluria fra 2013 utgjør på mange vis en naturlig fortsettelse på disse to bøkene. Telluria består av femti kortfortellinger hvor fremtidsvisjon, dystopi og fabel går opp i en høyere og lett absurd enhet. Tittelen henspiller på det narkotiske stoffet tellurium, som bankes inn i hodet på brukerne med små nagler og gir dem en fantastisk rus.
Ljudmila Petrusjevskaja (f. 1938) regnes som en av Russlands største nålevende forfattere, er oversatt til over 30 språk og har mottatt en rekke prestisjefylte priser. Petrusjevskaja beveger seg i et mer realistisk landskap enn mange av sine forfatterkollegaer, og beskriver ofte skjebnen til kvinner og folk fra lavere sosiale lag.
Det var en gang ... består av sytten kjaerlighetshistorier som alle utspiller seg i tiden rundt Sovjetunionens sammenbrudd, ikke uten blikk for det absurde og tragikomiske. Mikhail Sjisjkin
(f. 1961) er et av de virkelig store dyrene i russisk samtidslitteratur. Han er en uttalt Putin-kritiker og er bosatt i Sveits. For romanen Venushår (2005) innkasserte han både «Nasjonal bestselger»-prisen og «Den store boken»-prisen. Her hjemme ble Marit Bjerkeng nominert til kritikerprisen for oversettelsen.
Venushår er et overflødighetshorn av en roman, en tour de force gjennom det 20. århundret i russisk historie, ispedd en kjaerlighetshistorie og et gresk epos.