«Asylpolitikken kan ikke fortsette å vaere en kamp mellom hode og hjerte»
Vi må se etter løsninger, ikke diskutere retorikk.
Asyl- og flyktningpolitikken kan ikke fortsette å vaere en kamp mellom hodet og hjertet, men om å finne de første løsningene som omfavner begge. Der sliter Arbeiderpartiet – fortsatt.
«Vi kan ikke jo ikke ta imot alle» er ofte det vi får høre, vi som tar ordet i møter og argumenterer mot enda flere innstrammingsforslag på Høyre og Frps premisser. Ikke at vi noen gang har argumentert for det, men ofte virker det som det eneste viktige er ikke å fremstå mildere i asylpolitikken enn FrP.
Alene på asylmottak
Jeg bryr meg ikke noe saerlig om vi kaller politikken human, streng, rettferdig, baerekraftig eller ingen av delene. Det kan virke som de store diskusjonene stort sett dreier seg om hva vi kaller politikken vår eller om vi skal vaere harde i retorikken eller mildere. Om Arbeiderpartiet ligner på FrP eller ikke.
Men for 17 år gamle Mahad, en gutt som sitter alene på et asylmottak i Norge uten familie og blir sendt hjem til et farlig Afghanistan, spiller det liten rolle om Arbeiderpartiet mener politikken
er «streng» eller «rettferdig».
Bryter flyktningkonvensjonen
Jeg ble ikke engasjert i politikk for å studere politikernes retorikk og vurdere ordene de bruker, men fordi jeg tror på at politiske løsninger fungerer og kan gjøre en forskjell i menneskers liv. For det er ganske mye som faktisk spiller en rolle.
For eksempel at Norge sannsynligvis bryter FNs flyktningkonvensjon da vi gikk inn for å fjerne rimelighetsvilkårene i asylsaker. Opphevingen førte til at en rekke enslig mindreårige asylsøkere blir sendt tilbake til Afghanistan, og dagens sårbarhetskriterier er ikke nok. Det spiller en rolle at Mahad som er 17 år og fortsatt et barn, etter norsk lov får midlertidig opphold på asylmottak og sendes ut av landet den dagen han fyller 18.
Må stille opp for de mest sårbare
Å forvente at vi stiller opp for de aller mest sårbare flyktningene er ikke det samme som å mene at vi skal ta imot alle. Det er ikke det samme som en massiv liberalisering eller en ny linje, og det må kunne gå an å argumentere for på et saklig grunnlag. Det ligger innerst i sjelen til arbeiderbevegelsen å stille opp for mennesker på flukt i solidaritet med dem som ikke er så heldige som vi er i Norge.
Så skal vi beholde balansen: Vaere rause med sårbare flyktninger og ta vårt ansvar. Ha rask retur og et tydelig regelverk for mennesker som ikke har krav på opphold. Stille krav og stille opp for dem som har fått opphold i Norge og skal bli en del av samfunnet.
For et balansert Arbeiderparti er det beste Arbeiderpartiet.
Og jeg har tro på at vi finner det til slutt.
Agnes Naerland Viljugrein (21), AUF
Jeg ble ikke engasjert i politikk for å studere politikernes retorikk og vurdere ordene de bruker