Redd Barna reagerer sterkt på Norges planer i Kabul
Norge og Danmark naer avtale om barnehjem for enslige mindreårige asylsøkere i krigsherjede Afghanistan. Redd Barna raser mot planene.
FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan mener sikkerheten i Kabul ikke har vaert dårligere på 17 år.
Norge er ett av to land i Europa som de siste årene har tvangsreturnert barn til Afghanistan. Det førte i fjor til advarsler fra afghanske myndigheter.
Men norske myndigheter lar seg ikke stoppe når det gjelder å finne nye returløsninger til Afghanistan.
Nå jobber Norge og Danmark sammen for å opprette et retursenter for enslige mindreårige i det krigsherjede landets hovedstad. Det blir i så fall det første av sitt slag i Afghanistan.
Fra to uavhengige kilder får Aftenposten bekreftet at det i forrige uke var et møte mellom norske, danske og afghanske myndigheter der en avtale var på agendaen.
Senteret skal ta imot tvangsreturnerte mindreårige fra Norge og Danmark.
– Ja, vi ønsker å etablere et senter både for lokal ungdom og for ungdom som returneres fra Norge og Danmark, bekrefter justisog beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp).
Møtes de kommende ukene
I de kommende ukene skal samtalene mellom landene fortsette på lavere nivåer i myndighetsapparatet, etter det Aftenposten får opplyst.
Wara mener et retursenter er en god måte å hjelpe i naerområdene på. Han sier dette er et tiltak som følger opp Stotingets asylforlik fra 2015.
– Vi vil ikke at ungdommer skal legge ut på en lang og farefull reise til Europa. En reise hvor de risikerer både overgrep og livet sitt. Derfor er det viktig å bidra til et reelt tilbud i Afghanistan for lokal ungdom, sier justisministeren.
– Opplever dialogen som god
I over ni år har norske myndigheter jobbet for å opprette et retursenter for enslige mindreårige asylsøkere i Kabul. Men de har aldri lykkes med å få på plass en avtale.
Men der tidligere barnehjemsprosjekter har stoppet opp fordi afghanske myndigheter har satt foten ned, beskrives nå dialogen som god av justisministeren.
Etter det Aftenposten får opplyst, skal norske og danske myndigheter ønske at afghanerne signerer en avtale alt denne måneden. Wara svarer slik:
– Vi er i dialog med afghanske myndigheter, men vi kan ikke si når dette er i boks. Det vi likevel kan si, er at vi opplever dialogen med afghanske myndigheter som god.
Wara mener det han kaller omsorgssenter åpner for retur av enslige mindreårige som ikke har omsorgspersoner i Afghanistan, samtidig som det reduserer motivasjonen for å reise til Europa.
Det har ikke lykkes Aftenposten å få en kommentar fra afghanske myndigheter i går.
Kaller forsvarlig drift «illusjon»
I et brev som i forrige uke blant annet ble sendt til justisministeren, utenriksministeren og samtlige leder av de politiske partiene på Stortinget, kommer Redd Barna med skarp kritikk av Regjeringen.
I brevet kaller organisasjonen planene «et eksperiment med barns liv».
– Sikkerhetssituasjonen i Kabul er verre enn på lenge. Samtidig mener vi det er en illusjon å tro at det norske myndigheter kaller omsorgssenter og vi kaller retursenter, kan drives forsvarlig i en krigssone der de ikke har noen tradisjon for å drive barnevern eller slike institusjoner, sier Tove R. Wang, generalsekretaer i Redd Barna.
I brevet beskriver Redd Barna Afghanistan som et av verdens verste og farligste land å bo i for barn. Det påpekes at en rapport fra FNs fredsbevarende operasjon i Afghanistan fra april i år, viser at 155 barn ble drept i Afghanistan som et resultat av de vaepnede konfliktene i landet bare fra januar til mars i år.
Redd Barna har nylig utgitt en rapport i samarbeid med Institutt for fredsforskning (PRIO), der Afghanistan listes opp som verdens nest verste sted å vaere barn, etter Syria.
Kai Eide, som tidligere var FNs spesialutsending i Afghanistan, var sist i landet i oktober i fjor. Han tegner et dystert bilde av situasjonen i landet.
– Sikkerhetssituasjonen i Kabul er dårligere enn den noen gang har vaert de siste 17 årene. Det er mye hyppigere angrep i byen, og de rammer sivilbefolkningen kraftig, sier Eide, som også er styreleder i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).
Frykter bistandspress
Ifølge justisministeren har Norge ikke ennå inngått en kontrakt med noen som kan og vil drive et barnesenter i Kabul.
– Vi arbeider sammen med UD
Sikkerhetssituasjonen i Kabul er dårligere enn den noen gang har vaert de siste 17 årene
Kai Eide, tidligere FN-spesialutsending til Afghanistan
om å identifisere et utdanningsprosjekt, i tråd med afghanske behov, hvor lokal ungdom gis et opplaeringstilbud, og hvor også enslige mindreårige asylsøkere uten beskyttelsesbehov kan gis et forsvarlig omsorgstilbud ved retur til hjemlandet, sier Wara.
Redd Barna frykter imidlertid at norsk bistand blir brukt som et pressmiddel overfor afghanske myndigheter for å få på plass en avtale, noe organisasjonen mener vil vaere langt utenfor formålet med norsk bistand. Nå ber den Regjeringen forsikre om dette ikke skjer.
– Det er ikke unaturlig at Afghanistan, som er mottager av betydelige bistandsmidler fra Norge, føler seg presset. Det er en ubalanse i hele forholdet når en så betydelig giver som Norge kommer med et så sterkt ønske over så lang tid, sier Tove R. Wang.
Vurderer å bruke bistandsmidler
På direkte spørsmål om Norge og Danmark bruker bistandspenger som et moment i forhandlingene for å få igjennom en avtale, svarer justisministeren slik:
– Det kan vaere aktuelt å bruke bistandsmidler til utdanningstiltakene.
Han sier Norge har forpliktet en årlig bistand til Afghanistan på 700 millioner kroner årlig til 2020.
– Utdanning har i flere år vaert ett av hovedsatsingsområdene for norsk bistand, og støtten til utdanning er økt de siste årene, sier Wara.
Redd Barna mener det svaert vanskelig å garantere for barnas sikkerhet i Afghanistan og sikre at barns rettigheter ikke blir brutt, slik situasjonen er i dag.
Wara vil ikke si om de har inngått en avtale med afghanske myndigheter om sikkerheten, eller i hvilken grad de forsøker å få disse til å garantere for sikkerheten til barna som returneres.
– Sikkerheten må selvfølgelig ivaretas på en forsvarlig måte når senteret er oppe og står, sier Wara.
Kai Eide sier han har problemer med å se hvordan et omsorgssenter skal kunne ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte.
– I Kabul hersker det i dag en helt annen type frykt enn det gjorde for tre år siden, sier han.