Gruppen Putin ikke vil legge seg ut med
Putin holder lang avstand til de smertefulle reformene.
Da Russlands president Vladimir Putin var med på å åpne fotballVM, holdt statsminister Dmitrij Medvedev en langt mindre profilert presentasjon. Statsministeren fortalte at pensjonsalderen vil økes til 65 år for menn og 62 år for kvinner, men at det vil skje gradvis over flere år.
Pensjonsalderen i Russland er blant den laveste i den utviklede delen av verden, og den er ikke blitt endret siden 1928, viser reformforslaget som regjeringen har lagt frem for nasjonalforsamlingen. I dag må menn jobbe til de er 60 år, mens kvinner kan gå av med pensjon når de fyller 55 år.
– Disse endringene er det ikke mulig å unngå, og de skulle ha vaert gjort for lenge siden, sa Medvedev.
Regjeringen fikk raskt kritikk for å forsøke å gjennomføre den upopulaere reformen mens russerne er opptatt av fotball-VM, og avisen Moskovskij Komsomolets påpekte at planene ble lagt frem uten at det har vaert en grundig diskusjon om dette. En meningsmåling fra VTsIOM viser at 92 prosent er mot reform av pensjonssystemet.
Putins pressetalsmann, Dmitrij Peskov, var raskt ute for å påpeke at presidenten ikke har noe med disse reformene å gjøre, og at det er regjeringen som er ansvarlig.
På armlengdes avstand
Putin ønsker disse reformene, men han vil skjerme seg fra kritikken og heller gi regjeringen ansvaret, fremholder Julie Wilhelmsen fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
– Han er ikke den allmektige lederen som han ofte fremstilles som, sier hun.
Den erfarne Russland-forskeren peker på at presidentens maktposisjon hviler på to pilarer:
Putins personlige popularitet, noe som gir regimet legitimitet. De siste 18 årene har derfor presidenten flere ganger endret politikk eller retorikk hvis det har vaert et stemningsskifte i befolkningen.
Ulike grupper internt i maktapparatet. Opp gjennom årene har det variert hvilke grupper som har hatt størst innflytelse. De siste årene har haukene hatt størst gjennomslagskraft, men nå kan det virke som at liberale økonomiske reformatorer får noe mer å si.
Siden Putin kom til makten, har prosjektet hans vaert å gjøre Russland sterkt igjen. Det betyr ikke bare å gjøre Russland til en mektig militaermakt, men også å skape en moderne stat med en velfungerende økonomi, påpeker NUPI-forskeren.
– Den situasjonen Russland er i nå, gjør at regimet må gjennom- føre smertefulle og upopulaere reformer for å styrke økonomien. Det er nødvendig for å sikre arven etter Putin og hans popularitet, fremholder Wilhelmsen.
Stalin innførte
Da dagens pensjonsalder ble innført i 1928, var den gjennomsnittlige levealderen 43 år, ifølge tall fra regjeringen. I dag er imidlertid den gjennomsnittlige levealderen 65 for menn og 77 for kvinner, ifølge det føderale statistikkbyrået Rosstat.
Mange økonomer fremholder at reformene er helt nødvendige. En stor økonomisk analyse som ble publisert i fjor, viste at Russland vil miste 5,5 millioner av den arbeidsføre befolkningen innen 2030 hvis ikke pensjonssystemet endres. Rundt 2035 vil antallet pensjonister gå forbi antallet arbeidstagere.
I dag går det russiske pensjonssystemet kraftig i underskudd. Fondet klarer kun å betale for 60 prosent av sine pensjonsforpliktelser, mens underskuddet må dekkes inn over statsbudsjettet, skrev avisen Kommersant i fjor høst.
Tidligere finansminister Aleksej Kudrin, som er en naer alliert av Putin, har lenge kjempet for denne reformen.