Hvor forberedt er vi på omfattende strømbrudd?
Ny forskning viser at det mangler kunnskap og rutiner for å sikre en koordinert mobilisering av husholdningenes ressurser i krisesituasjoner.
Norske hjem må «kobles på» beredskapsarbeidet.
I Sverige vies en hel uke hvert år til å inspirere befolkningen i økt egenberedskap.
I dagens samfunn er vi helt avhengige av strøm for å få hverdagen til å gå rundt. Livet vårt er dessuten svaert digitalt. Vi trenger strøm til oppvarming, belysning, klesvask, matlaging og til oppbevaring av mat. I tillegg trenger vi nettilgang for å kunne kommunisere og finne informasjon og for å få benytte offentlige og kommersielle tjenester. Skytjenestene er blitt vårt nye lager og felles hukommelse. Mange har elektronisk styring av låser og apparater og dessuten en elbil koblet til husveggen.
Hjemmet er dermed blitt en selvbetjeningsarena for det mest nødvendige i hverdagslivet. En slik «smart hverdag» gjør oss helt avhengige av strøm og internettilkobling. Uten disse tilkoblingene lammes hjemmet, som umiddelbart vil bli «dummere» enn norske førkrigshjem. Langvarige strøm- og IKT-brudd forårsaket av ekstremvaer, naturkatastrofer, cyberangrep eller terror vil kunne få store konsekvenser for moderne hushold.
Risikovurderinger på sparebluss
I forskningsprosjektet HOMERISK, som nå er i sluttfasen, tar vi for oss norske, svenske og islandske husholdningers kriseberedskap. Studien viser at norske hjem i liten grad er bekymret for brudd i strøm- og IKT-forsyningen. Samtidig tror de at de vil bli hardt rammet dersom en slik krise skulle inntreffe. Den «folkelige risikoanalysen» peker dermed mot lav sannsynlighet for langvarige strøm- og IKT-brudd, men høy alvorlighetsgrad knyttet til det påfølgende skadeomfanget. En slik risikofunksjon er krevende å forholde seg til i beredskapsarbeidet.
Hjemmene gjør i liten grad denne type risikovurdering selv, og tilbakemeldingene i prosjektet er gjerne at «dette har vi ikke tenkt noe saerlig på». Husholdningene føler seg generelt uforberedt på kriser og har lite kunnskap om myndighetenes beredskapsplaner og råd. Unntaket er de som allerede har opplevd kriser. Disse er langt mer forberedt.
Forskningsprosjektet viser at en av ti nordmenn kjenner til informasjon fra myndigheter om hvordan man planlegger egen beredskap.
En viss beredskapsevne
HOMERISK-prosjektet viser, på linje med den siste beredskapsundersøkelsen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), at saerlig hushold i byene er sårbare for strømbrudd. En stor andel urbane hjem mangler dessuten alternativer til strømbasert oppvarming.
Imidlertid betyr ikke husholdningenes
relativt lave formelle beredskap (kunnskap om myndighetenes beredskapsråd og hva husholdene selv planlegger for) at beredskapsevnen skal svartmales helt. Mange hushold har beredskapsressurser av mer uformell eller «taus» karakter. Det finnes god lokalkunnskap, nettverk som kan benyttes og villighet til å stille opp for naermiljøet.
Gjennom aktivt friluftsliv har mange dessuten utstyr og kunnskap om hvordan de kan klare seg uten strøm. De fleste har dessuten nyttig utstyr som stearinlys, fyrstikker, lommelykt, brensel, kontanter, tørrmat og hermetikk, lommelykter, radio og reservebatterier i hjemmet. Men mange mangler oversikt over hva de faktisk har og hvor disse tingene befinner seg.
Kriseinformasjon – på nett
Forskningen har også sett på hvilken rolle hushold og befolkning gis i nasjonale beredskapsplaner. Denne rollen er minimal og lite diskutert, men peker på at befolkningen trenger beskyttelse, informasjon og utdanning som ansvarlige borgere. For å nå befolkningen med beredskaps- og kriseinformasjon har myndighetene de siste årene utviklet en rekke nettressurser – som kriseinfo.no og sikkerhverdag.no. Disse er dessuten lenket opp til kommuners egne nettsider. Rådene er nokså generelle og bygger i stor grad på forutsetningen om at strøm- og IKT-infrastrukturen virker.
I et krisescenario der strøm, internett og telefoni blir borte, er analogt utstyr og tradisjonelle metoder vår «plan B». Men mulighetene for plan B forvitrer med analog utfasing på alle plan og avlaering av gammel kunnskap. Eggene samles i den samme kurven – den digitale. Som igjen forutsetter strøm.
Look to Sweden
Sverige har en annen forståelse av beredskapsbehovet enn Norge, blant annet på grunn av landets forsvarsmessige alenegang. Likevel er det mye å laere av måten svenske myndigheter forholder seg til beredskapsarbeid på. Hvert eneste år gjennomføres «krisberedskapsveckan», der det settes av en hel uke for å engasjere befolkningen og viktige institusjoner i å styrke egenberedskapen. I år sammenfalt beredskapsuken med at
brosjyren «Om krisen eller kriget kommer» ble distribuert til alle svenske husstander. Denne foreligger både i digitalt og analogt format og er den første i sitt slag etter den kalde krigen. Risikokommunikasjon står sentralt og alternative kanaler til det digitale vektlegges. I tillegg får innbyggerne tilgang til en rekke inspirasjonsvideoer om hjemmeberedskap og krisehåndtering.
«Beredskapshullet» bør tettes
HOMERISK-prosjektet har sannsynliggjort at en koordinert mobilisering av husholdenes eksisterende uformelle beredskap vil bli krevende i situasjoner med lengre strøm- og IKT-brudd. Både fordi den formelle beredskapen er lav og fordi digital beredskaps- og risikokommunikasjon nå vektlegges.
Dersom befolkningen ikke vet om disse myndighetsressursene, har de null verdi i kriser – spesielt i situasjoner der strøm, telefoni og internett faller ut. Da er det for sent å lete på nettet etter grunnleggende informasjon. Di- gitale ressurser kan vaere svaert nyttige i beredskapsarbeidet før en eventuell krise. Men da må befolkningen «kobles på» denne informasjonen, og kommunene vil her vaere sentrale. Foreløpig er det stor variasjon i hva kommunene gjør. Husholdene må inspireres til bevisstgjøring, trening og til å gjøre enkle risikovurderinger.
Inspirere uten å skremme
Gode rutiner og kunnskap om hvor sårbarheten trykker mest, hva slags utstyr man har og hvordan dette kan brukes, hvordan familien skal organiseres i kriser og hvordan man kan hjelpe andre, kan kompensere for digital og strømbasert sårbarhet. Inspirasjonsvideoer i egenberedskap og lokale aktiviteter kan motivere før kriser, og man må vite hvor analog informasjon og alternative møteplasser kan finnes når en krise inntreffer.
De såkalte «prepperne» tar dette til det ekstreme. Men nettopp bevisstgjøringen som ligger i terping og gode rutiner, er hemmeligheten til å kunne håndtere både kortvarige og langvarige kriser. Dette bør skape trygghet og ikke angst og uro. Et hovedformål med HOMERISK-studien har vaert å bidra til et slikt engasjement i befolkningen. For å inspirere til refleksjon om egenberedskap åpnet nylig en fast interaktiv utstilling på Norsk Teknisk Museum basert på HOMERISK-funn. DSB og Oslo kommune lanserer for øvrig en beredskapskampanje i høst. Dette kan vaere starten på en mer aktiv tilnaerming til befolkningens beredskap.