Jeg har sendt varsel om meg selv

Kristian Lykkeslet Strømskag har lykkes å gjøre #metoo og #stilleforopptak til en debatt for eller imot Øystein Stene. Det er en avsporing. For uinnvidde: Min makt i Teater-Norge begrenser seg til en undervisnings- og forskerposisjon ved Kunsthøgskolen, mine øvrige ambisjoner er primaert i litteraturfeltet. Det er en del av min oppgave som høyskoleansatt å skape debatt i det offentlige rom.

Etter innspill fra Ine Marie Wilmann ser jeg imidlertid at det kan skape tillitsproblemer til mine studenter at noen av dem kan ha vaert medlemmer av stilleforopptak-forumet. Jeg merket det faktisk ikke, gruppen markedsførte seg selv som for profesjonelle – og jeg noterte meg bare avsendere når jeg fant noe sitatverdig. Jeg har derfor sendt et varsel til dekan og rektor om meg selv, det er nå opp til dem å vurdere om jeg har tillit til å fortsette å undervise.

For øvrig kan jeg melde følgende til både nåtidige og eventuelle fremtidige studenter:

Kommer det en student eller tidligere student til meg for å varsle om trakassering, enten det er mot kolleger eller andre, vil vedkommende få min ubetingede støtte og hjelp til å ta det videre. Det har skjedd flere ganger, og jeg fortsetter sånn.

Kunsthøgskolen i Oslo har jobbet lenge med varslingsrutinene, de fungerer uavhengig av det faglige kollegiet. Vi er ikke involvert i vurdering av varsler, kan ikke gripe inn og har ingen makt til å påvirke utfallet.

Som en del av min undervisning i kunstfilosofi og teaterhistorie, underviser jeg alltid i feministisk diskurs. Jeg bruker ulike tenkere som eksempel, normalt Simone de Beauvoir, Camille Paglia og Judith Butler.

Kritisk diskurs er en vesentlig del av undervisningen min; maktkritikk, stille spørsmål og problematisere. Det gjelder også mot pedagogikk og teaterhierarkier. Jeg prøver så godt jeg kan å åpne for debatt om perspektivene jeg selv bringer inn.

De som er interessert i andre detaljer om artikkelen min, som etikken knyttet til tyvtitting, om sitater er tatt ut av kontekst eller ikke, henvises til min Facebook-profil.

Nå da dette er ryddet av veien, håper jeg noen tør å vende tilbake til saken. For til nå har debatten bare bekreftet min største frykt: At ingenting av #metoo og #stilleforopptak lar seg problematisere, at deler av TeaterNorge kjønner debatten uten å blunke, at noen av de fremste i bevegelsen kontinuerlig polariserer samtalen.