Hvorfor så trangt i Regjeringskvartalet, statsråd Maeland?
Det skal bygges et nytt regjeringskvartal. De fleste medieoppslagene om Regjeringskvartalet har så langt handlet om hvordan det vil se ut på utsiden: Mange er bekymret for at det vil bli for massivt, kompakt og plasskrevende, at sikkerhetssonen blir for stor, og at det vil gi øde og golde byrom.
Utseende og byrom er viktig, men de som i dag arbeider i departementene, er saerlig opptatt av hvordan det skal bli å jobbe på innsiden av det nye Regjeringskvartalet. De er skeptiske til det vedtatte konseptet, og vi deler deres bekymring.
Det blir for trangt
Det er vedtatt en arealnorm pr. ansatt for dette byggeprosjektet som vil gjøre det for trangt til at det blir mulig å jobbe effektivt der, for det er planlagt uten faste plasser og etter «clean desk»-prinsippet. Det innebaerer at hvis alle skal ha faste plasser, blir det ikke nok plass til møte-, samtale- og stillerom. Og om noen skulle vaere så heldige å få eget kontor, blir det enda trangere for de andre.
2500 departementsansatte protesterer og har skrevet under på et opprop som ble overlevert kommunal- og moderniseringsminister Monica Maeland (H) 4. juni. Kravene i oppropet er:
• Faste plasser til alle ansatte – ingen underdekning eller «clean desk». • Tilrettelegging for konsentrasjonsarbeid. • Øke arealnormen på 23 kvadratmeter pr. ansatt for å sikre nok areal til både faste plasser til alle og nødvendige fellesarealer.
Uvanlig protest
Departementsansatte har ikke for vane å protestere. Tvert imot pleier de lojalt å støtte regjeringen – uansett politisk farge – og arbeide for at den til enhver tid sittende regjering gjør en så god jobb som mulig. Det at så mange ansatte har valgt å si fra på en, for dem, kraftig måte, er derfor et signal politikerne bør ta på største alvor.
Den vedtatte normen på 23 kvadratmeter brutto pr. ansatt er ikke tilstrekkelig, fordi den også omfatter fellesarealer som toaletter, kantiner, møterom og resepsjoner og er i realiteten altfor liten for å sikre gode og effektive arbeidsplasser. Departementene vil bli nødt til å velge enten faste plasser for de ansatte eller nødvendige fellesarealer. Normen er lite fleksibel, og den begrenser derfor også muligheten for nye arbeids- og organisasjonsformer om fremtidens teknologi skulle gi behov for det.
Det er nå lagt opp til at det kun skal vaere vanlige arbeidsplasser til 75 prosent av de ansatte, og at de ansatte skal tilhøre soner. Tanken er at det alltid skal vaere mange nok borte på grunn av møter, tjenestereiser, hjemmekontor, sykdom og ferie til at de som møter opp i Regjeringskvartalet om morgenen skal kunne finne seg en arbeidsplass for dagen. Det er ikke bra for hverken arbeidsmiljøet eller produktiviteten, noe organisasjonene har påpekt en rekke ganger.
Ineffektivt og skadelig
Vi er bekymret for at det vil undergrave arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv. I tillegg har departementslivet en tendens til å gå utover rygg og nakke etter noen år, og en god del av arbeidstiden vil gå med til flytting og justering av spesialtilpassede stoler.
Saksbehandlingen i departementene er for lengst digital. Det betyr ikke at alle arbeidsoppgaver kan utføres uten å bruke papirdokumenter. I arbeidet med stortingsmeldinger, lovproposisjoner og andre større oppgaver vil det ta mye ekstra tid om berørte medarbeidere daglig må pakke sammen og flytte rundt på papirene sine. Mange dokumenter er graderte og krever forsvarlig behandling og skjerming.
Det er stor forskningsmessig enighet om at åpne landskap ikke egner seg for konsentrasjonsarbeid. Mye av arbeidet som gjøres i departementene, krever konsentrasjon, og den planlagte arealnormen blir lite tjenlig for formålet.
Alle taper på normen
Konsekvensen av en mindre effektiv statsforvaltning er at kvaliteten på Stortingets og regjeringens arbeid blir dårligere, og at kvaliteten på offentlige tjenester svekkes. Det er hverken regjeringen, Stortinget eller skattebetalerne tjent med.
Arealnormen på 23 kvadratmeter brutto pr. ansatt er blitt standard for nye statlige kontorarbeidsplasser. De departementsansattes kamp mot normen har derfor betydning for tusenvis av arbeidstagere i offentlig sektor. Den er viktig for svaert mange av våre medlemmer og for effektiviteten i statlige virksomheter.
Det er ingen skam å snu, statsråd Maeland.
Innlegget er signert av lederne i alle hovedsammenslutningene i staten.