Minken Fosheim

Minken Fosheim er død. Hun var et menneske som både med sitt liv og med sin kunst har spredt glede rundt seg. Slik hun var og levde har hun fått mange ekte venner rundt i landet. Første gang jeg traff henne, var en augustdag i 1969 på Hartvig Nissens skole. I klasse 1 E satt en ivrig elev bakerst i klasserommet der jeg var laerer:

Kjenner du til Elisabeth Gordings teaterskole?

Minken hadde gått der. Så fikk jeg gleden av å ta henne med til skolens lille dramarom. Der fikk vi laerere se henne folde seg ut sin skapende fantasi i både improvisasjon og rollearbeid.

Siden holdt jeg kontakt med Minken i mange år etter at skolens slutt. Jeg husker spesielt en flott tur til Paris. Og selvsagt har jeg fulgt henne fra teatersalen og på de mange andre arenaene hun var aktiv. Hun ble selv som kjent en drivkraft for drama- og teaterarbeid for barn og unge ved sitt eget barneteater.

Glede blir et nøkkelord i mine minner om Minken: Sorg og andre menneskelige følelser var ikke fremmed for henne, men hun hadde alltid med en undertone av glede, formet med overskudd og omtanke for andre. Det er nå lenge siden jeg har vaert i direkte kontakt med Minken, men jeg vet hvor mye hun har betydd for meg. Og slik er det nok med mange som har krysset spor med henne, om enn kortvarig.

Vi sender våre hilsener til hennes familie og ønsker fred over hennes minne.