Farvel til «generasjon lydig»?
mediedekning. Ett område har likevel fått mindre oppmerksomhet: bruken av hasj og marihuana. Det er her vi finner den største endringen. Bare siden 2015 har andelen tenåringsgutter i Oslo som har prøvd slike stoffer, økt fra 10 til 17 prosent. Mot slutten av tenårene har naermere 40 prosent av guttene prøvd cannabis. Det er også stadig flere ungdommer som blir tilbudt hasj, og flere enn før opplever at det å røyke hasj bidrar til å øke statusen i vennemiljøet.
Hasjbruken øker over hele Oslo, og økningen er aller sterkest på vestkanten. På Frogner og Ullern er det dobbelt så mange ungdommer som har brukt hasj som på Stovner og Alna. Økningen har vaert større blant unge med norskfødte foreldre enn blant dem med innvandrerforeldre. Den er sterkest blant ungdom fra høy sosial klasse.
Østkantungdom minst tilfredse med livet
Vi er jo vant til at sosiale problemer hoper seg opp i ressurssvake grupper. Vi har lenge snakket om «den delte byen», hvor Oslo øst er mest utsatt. Studien vår viser flere slike spor. Ungdom på østkanten er generelt mindre tilfredse med livet sitt, med skolen sin og stedet de bor, enn ungdom i de vestlige bydelene. Det er også langt flere av ungdommene i øst som har vaert i slåsskamp, og flere er redde for å bli utsatt for vold enn i vest. Men på enkelte felt ser vi et mer komplekst bilde, hvor ungdom også fra andre samfunnslag og deler av byen prøver seg ut på nye måter.
Fortsatt finner vi en viss nedgang i alkoholforbruket. Men alkohol-Oslo er over tid blitt mer polarisert, med mye høyere forbruk i Oslo vest. I bydeler hvor hasjen har slått rot, drikkes det klart også mest alkohol. Det pågår en debatt i hvilken grad cannabis er farligere enn alkohol. Uten å gå inn i denne, konstaterer vi at ungdomskulturen på vestkanten preges av et høyt forbruk av rusmidler – også de som omsettes illegalt – som hasj.
Den illegale hasjøkonomien trolig doblet
Økt bruk innebaerer derfor at den illegale økonomien rundt hasj i Oslos ungdomsmiljøer blir større, antagelig har den nesten doblet seg de siste tre årene. I bakgrunnen er det profesjonelle kriminelle aktører, men de fleste kjøper hasj av vanlige ungdommer – klassekamerater, venner, naboer, en de treffer på fest. Det er et komplekst svart omsetningssystem med en rekke roller, hvor «vennedealere» og «løpegutter» er viktige. Stadig flere tjener penger, andre får gratis hasj til eget forbruk. En grunn til at ungdomsmiljøene hardner til, kan ligge i ekspansjonen av dette systemet. Det gir konflikter om revir, uenighet om når gjeld skal betales. For noen blir det også en vei inn i kriminalitet.
Studien baerer bud om en ny, og kanskje mindre lydig, ungdomsgenerasjon enn for få år tilbake. Utviklingen i Oslo følger en trend som vi også ser flere andre steder i landet. Samtidig er det verdt å understreke at dagens tenåringer fortsatt fremstår som mer veltilpasset enn det foreldrene deres var da de var unge på 1980- og 1990-tallet. Det må imidlertid ikke vaere en sovepute. Vi ser til dels nye risikoer som rammer ulike ungdomsgrupper forskjellig. Slik sett fremstår marginaliseringsprosessene mer komplekse. De nye funnene krever derfor flere typer forklaringer. Guttene strever på mange felt. Hvorfor? Vi ser frem til konklusjonene til Stoltenberg-utvalget som betimelig skal belyse på dette.
Forebygging på nye måter
Vi trenger mer kunnskap om hvordan nye risikofaktorer utspiller seg gjennom ungdomstiden. I mellomtiden bør vår studie bidra til økt innsats for bedre oppvekstvilkår fra lokale myndigheter, politi og fagfolk – men også fra foreldre, naboer og venner.
Å forme gode, trygge naermiljø og fellesskap preget av tillit mellom mennesker på tvers av grupper og generasjoner, krever bred innsats og nye måter å tenke forebygging på. En slik felles dugnad vil antagelig ha vel så stor betydning som nye utredninger og nye kampanjer. Unge i Oslo er ikke så uskyldige som før. Del 1 • side 4–5