Skjelt ut etter #metooinnlegg
Øystein Stene er kritisk til at feminister inntar offerrollen, og at mannlige skuespillere som også er blitt trakassert, ikke blir hørt.
Den siste uken har debatten om #metoo igjen blusset opp. Utgangspunktet er dramatiker og forfatter Øystein Stenes essay, der han blant annet kritiserer skuespillernes opprop #stilleforopptak, og mener #metoo-debatten har manglet viktige perspektiver.
Initiativtagerne bak #stilleforopptak kalte essayet «tendensiøst» og «utenfor kontekst» i et debattinnlegg i Aftenposten, og har aktivt kritisert Stene i sosiale medier.
Påtroppende teatersjef Kristian Lykkeslet Strømskag, mente Stene var en typisk mann med makt som ikke er seg bevisst sin egen posisjon, og at han er et «eksempel på hva #metoo har problematisert».
– Det har vaert utrolig interessant og skremmende å bli omtalt med de verst tenkelige adjektiver på Facebook, inkludert «kuk», av alle slags folk i norsk teatermiljø. Det bekrefter opplagt ett av hovedpoengene mine, at det ikke er mulig å problematisere #metoo uten at samtalen polariseres, sier Øystein Stene om debatten.
– Samtidig tror jeg mange ser dette, også i miljøet, så forhåpentligvis øker takhøyden for tenkning og spørsmål på sikt, håper han.
– Stusslig
Den siste ukens diskusjon får flere til å reagere:
– Når noen svarer med at Stene ikke skjønner problemstillingen fordi han er mann, syns jeg det er stusslig, sier Inger Merete Hobbelstad, kommentator og filmanmelder i Dagbladet.
Hun mener Stene har fått urimelige reaksjoner i etterkant av essayet, uavhengig av om man er enig i det han skriver.
– Jeg skjønner at reaksjonene gjør at andre som har meninger
om #metoo, vegrer seg fra å delta i debatten. Det synes jeg er veldig synd.
– Makt å fortelle historier
Hobbelstad understreker at hun hadde sansen for måten #metoo ble håndtert i Norge, med brede og saklige kampanjer rettet mot institusjoner.
– Hvis man tar alvorlig at #metoo har avdekket et stort samfunnsproblem, er det også noe som angår alle. Da skal man ta alle perspektiver på alvor og svare argument med argument, istedenfor å si at folk ikke får lov til å ha kritiske synspunkter. Det er jeg veldig kritisk til, sier Hobbelstad.
Hun mener det virker som om flere ikke tar inn over seg at alle som har deltatt i diskusjonen om #metoo, er enige i at seksuell trakassering er et problem.
– Å få påtvunget seksualiteten til noen som har innflytelse over fremtiden din, er kjempevanskelig. Det som er interessant nå, er at det plutselig ligger mye makt i det å kunne fortelle historier om slike erfaringer. Det ligger også mye makt i å si til en meningsmotstander at han ikke skjønner hva han snakker om. Det handler om å erkjenne at vi snakker om et alvorlig problem, og samtidig vaere oppmerksom på at det er forskjellige meninger om hvordan problemet bør håndteres.
– Lite gjennomtenkte reaksjoner
Mange i skuespillermiljøet følger med i debatten. Blant dem er Ane Dahl Torp. Hun spør om takhøyden nå er stor nok:
– Jeg har vaert i situasjoner hvor #metoo er blitt diskutert, hvor jeg har forsøkt å vaere dempet og anstendig. Jeg har nemlig aldri opplevd en #metoo-situasjon selv, men det føles feil å si høyt. Man har ikke lyst til å sparke ned på det viktige som skjer, sier skuespilleren.
– Det i seg selv, at man ikke vil si høyt at man ikke har personlige erfaringer, er tankevekkende. Det er noe som skurrer. Derfor er tiden moden for å diskutere flere perspektiver slik Øystein Stene gjør i sitt essay, mener Torp.
Skuespiller Henriette Steenstrup ser også flere gode poenger ved essayet.
– Vi må ansvarliggjøre folk i maktposisjoner, men samtidig kan man laere ungene sine at man ikke trenger å vaere et offer. Det var et godt poeng hos Stene.
Steenstrup understreker hvor viktig #metoo-bevegelsen har vaert. Det man lenge har tenkt at ikke går å snakke om, er nå lov, sier hun.
– Samtidig syns jeg det er modig av ham å kaste seg inn i denne debatten. Han er en ryddig type som synes #metoo er viktig sak, men at man ikke har brukt muligheten det har gitt oss til å ta det videre. Han fremstår ikke som en type som synes seksuell trakassering bør vaere greit, tvert imot. Jeg tenker at mye av reaksjonene i ettertid virker lite gjennomtenkt. Det hadde vaert bedre for debatten å ta diskusjonen om sak videre. Nå har folk fortalt sine historier, hvor går man herfra? Det er det han etterlyser, og det er spennende.
– Et sted for uenighetskultur
Reaksjonene etter essayet, som blant annet handler om Stene kan ivareta studenter i jobben på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), har ført til at forfatteren nå har sendt et varsel om seg selv til arbeidsgiveren.
Stene har bedt om at det blir vurdert om han har tillit nok til at han kan undervise.
Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Jørn Mortensen, mener at det ikke er et problem at Stene eller andre ansatte ved skolen reflekterer over samfunnsspørsmål.
– Har Stene bidratt til et utrygt laeringsmiljø?
– Jeg kan ikke se at han har gjort det. KHiO skal vaere et sted for uenighetskultur og diversitet, ikke for homogenitet. Vi har som oppgave å vaere et sted hvor refleksjon foregår – dette er også laeringsmål i kvalifikasjonsrammeverket – så det ville vaert snodig om laererne ikke drev med det.
Mortensen opplever at det Stene gjør, er å invitere til en diskusjon om hvordan han har bidratt til laeringsmiljøet.
– Det kan man alltid diskutere, men det betyr ikke at jeg ber ham vaere stille. Stene oppfattet at det ble stilt spørsmål ved hans muligheter for å vaere laerer fordi han reflekterer over roller og makt som laerer. Akkurat det er en øvelse vi må holde på med hele tiden, mener rektoren.
Forhåpentligvis øker takhøyden for tenkning og spørsmål på sikt Øystein Stene, forfatter og dramatiker om #metoo-debatten Det i seg selv, at man ikke vil si høyt at man ikke har personlige erfaringer, er tankevekkende. Det er noe som skurrer. Derfor er tiden moden for å diskutere flere perspektiver slik Øystein Stene gjør i sitt essay.
Ane Dahl Torp