Norske menns IQ faller
Norske data har hatt stor betydning for intelligensforskning.
Temaet er kontroversielt, men begrepet intelligens forsøker å forklare et ellers snodig funn: Test folk på tilsynelatende ulike ferdigheter som allmennkunnskap, mental hurtighet, ordforståelse, matematiske evner, hukommelse, og så videre. De som gjør det godt på en av testene, vil da typisk gjøre det bedre også på de andre. Teorien er at de ulike ferdighetene henger sammen fordi de drar nytte av den samme underliggende «generelle» intelligensen, og det er denne evnetester forsøker å fange opp.
Lavere risiko for å dø
IQ kan lett avfeies som ren teoretisk skoleflinkhet uten praktisk betydning, men slike score har vist seg å fange opp noe viktig. Scorer du høyt, gjør du det typisk bedre på skole og jobb, har bedre fysisk og psykisk helse, og lavere risiko for å dø. Dette ser vi også i Norge, der data på norske menns evnescore fra forsvaret fanger opp fremtidig dødsrisiko selv når vi sammenligner helsøsken med ulike score. Dette betyr at scorene avspeiler mer enn «bare» ulikheter i ressurser, miljø og sosioøkonomisk status i egen familie og oppvekstmiljø: dødeligheten er rundt fire ganger høyere for de med lavest enn de med høyest score.
Nedgang over tid
Norske sesjonsdata har også tidligere vaert viktige for dette feltet, som da forskeren James R. Flynn påviste at evnenivået økte over tid på tvers av den vestlige verden gjennom det 20. århundre. Når norske menn tok samme test ved samme alder, scoret senere årskull stadig høyere, noe som fikk navnet Flynn-effekten. Norske data var også de første som viste at denne effekten ikke varte evig, da Jon Martin Sundet og kolleger i en artikkel i 2004 påviste en utflating som senere ble gjenfunnet i andre land.
I etterkant av studiene har utflatingen vist seg å bli en nedgang. For mennene vi har data på er det noe tegn til oppgang for de som er født i de to siste årskullene. Men dessverre ser vi at en økende andel menn mangler evnescore fra sesjon, og familieanalyser viser at disse i snitt hadde lavere evnenivå enn de som tok testene. Når vi korrigerer tallene for dette fortsetter nedgangen helt frem til 1991-kullet.
I et nytt arbeid utnyttet vi denne oppgangen som ble til nedgang for å se naermere på årsakene bak. En rekke forklaringer er blitt foreslått i faglitteraturen. Grovt sett kan vi skille mellom genetiske og miljømessige forklaringer. Mens det hersker bred enighet om at miljøfaktorer, som bedre ernaering, helse og skolegang, forklarer oppturen, så var bekymringen blant mange forskere at nedgangen skyldtes en kontroversiell hypotese om såkalt «dysgenisk fertilitet» – en gradvis fordumming av befolkningen drevet av at de med gode evner får faerre barn enn de med lave. Andre har pekt på innvandring.
Miljøfaktorer sentrale
Igjen var de norske dataene nyttige. Barn får i snitt like «gode gener» fra sine foreldre enten de kommer først eller sist i søskenflokken. Så etter å ha tatt hensyn til fødselsordenseffekter tilsier genetiske forklaringer at helsøsken skal score likt uavhengig av hvordan scorene i befolkningen utvikler seg.
Dette viser seg å vaere feil. Vi vet fra før at førstefødte typisk scorer litt bedre enn barn nummer to, som typisk scorer litt bedre enn tredjemann og så videre. Men de norske dataene er tilstrekkelig omfangsrike til at vi kan se ytterligere forskjeller mellom søsknene, og da ser vi at utviklingen innad i familier sammenfalt med utviklingen ellers. Både positive og negative Flynn-effekter avspeiler dermed i all hovedsak miljøfaktorer. Noe skjer som påvirker også barn i samme familie ulikt avhengig av fødselsår. Mens mye forskning viser at gener har en klar betydning for intelligens, så viser våre funn at genetisk endring i befolkningen ikke forklarer nedgangen vi nå ser.
Norske menns kognitive evner har gått ned, og en ny studie legger skylden på miljøfaktorer.
Hvor alvorlig er det?
Dette betyr ikke at vi vet hva som ligger bak. En lang rekke forslag gjenstår som er konsistente med dette funnet, som endringer i skolevesen, dårligere ernaering eller helse, eller en endret hverdag der lesing og mentalt utfordrende aktiviteter har gitt vei til lettvint underholdning på TV og internett.
Det er også uklart hvor alvorlig disse utviklingstrekkene er: Dersom vi har en underliggende intelligens, så er det i noen grad opp til oss hvordan vi trener den opp og hva vi bruker den til. Dersom nedgangen skyldes at vi gjør like krevende ting som før, men på felter som i mindre grad gir gode utslag på en evnescoretest fra 1950-tallet, trenger ikke nedgangen vaere bekymringsfull. Slike spørsmål – hva som driver utviklingen, og hva den betyr – er fortsatt uavklart. Og hvem vet – kanskje vil det vaere norske data som bidrar til å svare på også slike spørsmål i fremtiden? Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays. Du kan lese en rekke aktuelle artikler på ap.no/viten