Uheldig, men forståelig FN-beslutning fra USA
TIRSDAG DENNE UKEN kunngjorde USAs FNambassadør, Nikki Haley, at regjeringen til Donald Trump har besluttet å trekke landet ut av FNs menneskerettighetsråd.
USA ikke vil vaere medlem av en «hyklersk» organisasjon som gjør menneskerettighetene til latter, fortalte Haley. Videre mener hun at rådet har vaert preget av overdreven kritikk av Israel.
Det siste er en forståelig og ofte fremsatt kritikk av rådet og dets avgjørelser. Som Haley påpekte, har rådet tidligere i år vedtatt fem resolusjoner mot Israel. Det er flere enn antallet resolusjoner mot Syria, Nord-Korea og Iran tilsammen.
Det er ikke noe nytt. Israel har fått flere resolusjoner mot seg siden rådet ble opprettet i 2006, enn resten av landene i verden tilsammen. Både tidligere FN-generalsekretaer Kofi Annan og Ban Ki-moon har gitt uttrykk for at det uforholdsmessige fokuset på Israel er uheldig.
KONSERVATIVE STEMMER i USA har vaert misfornøyd med rådet helt siden det ble opprettet. Administrasjonen under George W. Bush boikottet rådet da det ble opprettet, på det samme grunnlaget som Trump-administrasjonen nå trekker landet ut. Blant medlemslandene finner man flere land som befinner seg helt øverst på listen til Freedom House over verdens mest undertrykkende regimer, som Kina, Cuba, Russland og Saudi-Arabia.
Amnesty International og Human Rights Watch har tidligere krevd at Saudi-Arabia suspenderes fra FNs menneskerettighetsråd fordi landet har utført henrettelser, plassert barn på dødscelle etter svaert urettferdige rettssaker og systematisk undertrykt opposisjonen og menneskerettighetsaktivister, men landet er fremdeles medlem av rådet. Saudi-Arabia har også ledet panelet som skal intervjue spesialrapportører som avdekker brudd på menneskerettighetene.
I 2010 BESLUTTET RÅDET at mord på homofile på grunn av legning ikke skulle vaere på listen over saker som rådet etterforsker. I 2011 ble en FN-rapport der menneskerettigheter og demokrati i Libya under Muammar Gaddafi ble omtalt i positive ordelag, stanset i siste liten. Listen er lang over grunner til at rådet står i fare for å undergrave troverdigheten til arbeidet for å fremme menneskerettigheter snarere enn å fremme dem.
FNs generalsekretaer, António Guterres, bemerket at det ville vaert å foretrekke dersom USA hadde valgt å forbli medlem av menneskerettighetsrådet, ettersom landet spiller en viktig rolle i å fremme og beskytte menneskerettigheter verden over.
Det er et godt poeng. Istedenfor å melde seg ut kunne USA ha valgt å ta en lederrolle i rådet og utøve press for strengere krav til medlemskap. Når USA nå heller melder seg ut, er det forståelig, men et uheldig signal fra et land som i stadig større grad ser ut til å ha gitt opp troen på internasjonalt samarbeid.
Et uheldig signal fra et land som i stadig større grad ser ut til å ha gitt opp troen på internasjonalt samarbeid