Unge og innvandrere fikk SMS og brev for at flere skulle stemme. Slik gikk det.
– SMS til velgere under 30 år hadde stor effekt i 2015, opplyser Johannes Bergh, leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.
Via et eksperiment der unge velgerne under 30 år fikk en SMS med påminnelse om valget, anslår han at tilsvarende SMS-utsendelse til alle i denne aldersgruppen kan få 30.000 flere unge til å stemme.
Lav og synkende valgdeltagelse
Lav og til dels synkende valgdeltagelse over tid bekymrer mange. Det fører ikke bare til at hjemmesitternes interesser ikke blir representert. Lav valgdeltagelse kan også bidra til å svekke legitimiteten til politikere og hele det politiske systemet.
I 2015 stemte 60,2 prosent av de stemmeberettigede (kommune og fylkestingsvalg).
I 2017 stemte 78,2 prosent av de stemmeberettigede (stortingsvalg)
Fire av ti valgte altså sofaen fremfor valglokalet i 2015. De som er mest tilbøyelige til å sitte hjemme, er unge velgere og velgerne med innvandrerbakgrunn.
I et forsøk på å gjøre noe med problemet ble det utført eksperimenter med å mobilisere disse gruppene både ved kommunevalget i 2015 og ved stortingsvalget i 2017.
Effekten var mye større ved kommunevalget enn ved stortingsvalget.
Kan påvirke «sporadiske velgere
– Vi tror det skyldes at det er flere potensielle velgere som kan mobiliseres ved lokalvalget, siden valgdeltagelsen er lavere. De velgerne som er påvirkbare med slike tiltak, er trolig saerlig de «sporadiske velgerne»; de som stemmer av og til. Vi kan neppe påvirke dem som aldri stemmer, og i hvert fall ikke dem som alltid stemmer. Men de sporadiske, som kanskje i utgangspunktet er tilbøyelig til å stå over et lokalvalg, de er mottagelige for slike påminnelser, sier Bergh.
2400 flere unge stemte
I 2015 fikk 52.199 tilfeldig utvalgte personer under 30 år en tekstmelding med en påminnelse om valget og en oppfordring til å stemme. De som ikke fikk SMS utgjorde en kontrollgruppe. Eksperimentet økte valgdeltagelsen med 4,6 prosentpoeng.
– Det vil si at ca. 2400 flere personer stemte som følge av tiltaket. Men, det viktige tallet er kanskje potensialet for mobilisering. Det var i underkant av 700. 000 stemmeberettigede i denne gruppen i 2015. Hvis man hadde sendt SMS til alle, med samme effekt, ville over 30.000 flere unge velgere ha stemt, påpeker Bergh.
Større effekt på innvandrere
I tillegg til eksperiment med SMS ble det sendt ut mer omfattende brev til to grupper av velgere med innvandrerbakgrunn: Utenlandske velgere som fikk stemmerett for første gang ved kommuneog fylkestingsvalget i 2015 og andre velgere med innvandrerbakgrunn.
– Brevene hadde en betydelig effekt på valgdeltagelsen i gruppen av nylig ankomne innvandrere, skriver Bergh og forskerkollegene Dag Arne Christensen og Richard Matland i en rapport om forsøket.
Deltagelsen økte med 5,8 prosentpoeng fra det som var et veldig lavt nivå i kontrollgruppen: 20,9 prosent.
– Tiltakene som ble gjennomført i 2015, var vellykkede i den forstand at de hadde en dokumenterbar effekt på valgdeltagelsen, påpeker de.
Ved stortingsvalget i fjor høst ble det satt i gang et nytt prosjekt for å se om tilsvarende brev og SMS-er også ville få opp valgdeltagelsen ved stortingsvalg.
Ved dette valget hadde ikke utenlandske statsborgere stemmerett, slik de har ved lokalvalg hvis de har bodd i landet de tre siste årene.
I 2017 ble det også gjennomført et helt nytt eksperiment. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fikk en gruppe unge voksne til å ringe opp førstegangsvelgere for å overbevise dem om å stemme.
2017-eksperimentet viste seg å få liten effekt. Hverken SMS-er eller telefonoppringninger hadde saerlig effekt.
– Brevene til velgere med innvandrerbakgrunn var det eneste tiltaket i 2017 som hadde en effekt av betydning, sies det i rapporten.