Sterkt om mennesker på flukt
Kunsten å glemme
I de åtte novellene møter vi mennesker som er flyktninger fra Vietnam – eller deltok i krigen, som Carver, bombeflyveren som for første gang setter sine føtter på det landet han for mange år siden pepret fra luften. På elegant vis skisser Nguyen opp hele, komplekse liv på få sider – det er troverdig og rørende, men aldri sukkersøtt eller nostalgisk.
«I et land der eiendom betydde alt, eide vi ingenting annet enn våre egne historier», tenker kvinnen i åpningsnovellen «Svartøyde kvinner», som et treffende oppspark.
Nguyen viser oss spagaten flyktninger står i – de forsøker å fortrenge minner fra hjemlandet, for å ikke ha smerten fra krig og flukt for naert på.
«Vanen med å glemme var for inngrodd, som om han hele livet gikk baklengs gjennom en ørken og feide bort sine egne fotavtrykk ...» tenker unge Liem i «Den andre mannen», etter å ha ankommet California fra flyktningleiren.
Språket til Nguyen er ordrikt, men aldri pratete eller overlesset. Nguyen leker med språkproblemene en flyktning nødvendigvis må oppleve, som der Liem snakker med sin forbudte elsker;
«Jeg aldri lese det for deg.
Jeg vil aldri lese det for deg. Det er futurum.».
Slik sier språkfeilen noe om både forholdets fremtid og makten som ligger i å beherske et språk bedre enn en annen.
På finurlig vis bruker Nguyen gjennomgående bilder som er knyttet til vann, som representerer det flyktige og det farlige – for en båtflyktning.
Som den lille gutten i novellen «Krigsårene» som betrakter moren sin i butikken idet en fremmed kvinne kommer inn:
«Ut fra måten mamma holdt seg fast i sidene på kassaapparatet på, som om det var en kano som vugget i bølgene, skjønte jeg at det kom til å bli problemer.»
Elegant balansert
Dette er en samling jeg håper får mange norske lesere. Den er spennende og kompleks på en lavmaelt måte. Den ytre dramatikken er dempet slik at de indre konfliktene kommer tydeligere frem. At novellene er skrevet gjennom to tiår skaper stor dybde og variasjon i persongalleriet – selv om historiene kretser rundt samme tematikk, livet som flyktning i et nytt land.
Den underliggende humoristiske tonen i tekstene er perfekt balansert med det såre og ømme, slik vietnamesisk kokekunst kombinerer det syrlige med det salte og det søte, og oversetter Hilde Lyng ivaretar uanstrengt alle originaltekstens kvaliteter.
Når slutter en flyktning å vaere flyktning? Kanskje aldri, hvis vi skal tro menneskene vi møter i Viet Thanh Nguyens bunnsolide novellesamling
Fra frykt til forståelse
Boken kom ut i USA mens Trump snakket om å stenge grensene for flyktninger, og den treffer her med våre hjemlige politikeres ordkamp om hvem som er strengest i landet her. Rundt 60 millioner mennesker på jorden vår er flyktninger, og tallet ser ikke ut til å minske. Da hjelper det lite å trøste seg som bombepilot Carver når han beskriver hvorfor han elsker å fly:
«Nesten alt så vakrere ut på avstand, jorden ble mer og mer perfekt etter som man steg opp og naermet seg verden slik den så ut for Guds åsyn, menneskenes hytter og slott ble borte ...»
Men når du lander, så treffer virkeligheten deg i magen som en knyttneve, så det er bare å begynne å lytte til hverandre. Vi blir stadig fler.