Afghanistans spinkle håp

Den korte våpenhvilen i Afghanistan skapte nye håp hos mange med uttalelser om «den beste Id på mange år».

hvis Taliban legger ned våpnene, trengs det ingen USA-styrker, et forsøk på å snu på fredsbetingelsenes rekkefølge. Shariakravet kommenterte han ikke.

Initiativet til den viktige våpenhvilen kom fra ulema (råd av religiøse ledere) som var samlet i Kabul i begynnelsen av juni. Forsamlingens flere hundre medlemmer fordømte i en fatwa selvmordsbombing som en utilgivelig synd mot islam og støttet president Ghanis februar-initiativ om fredsforhandlinger og amnesti for Taliban-ledere som fordømmer vold.

Om partene ignorerer dette initiativet, vil rådet be om bistand fra muslimske land og ledere over hele verden. På Taliban-siden ble våpenhvilen godkjent av lederne i «Quetta-rådet», som i årevis har ledet Taliban fra sitt eksil i Pakistan, uten synderlig innblanding fra pakistansk politisk ledelse. På den annen side kan det se ut som Pakistan har presset Quettarådet ved denne anledningen. I alle fall har vi sett en styrket dialog mellom Afghanistan og Pakistan de siste månedene. ISI, Pakistans hemmelige etterretning, er utvilsomt involvert. 11. juni besøkte Pakistans forsvarssjef general Qamar Javed Bajwa de afghanske lederne og roste våpenhvileinitiativet. Samtalene dreide seg naturlig nok om APAPPS, den afghanskpakistanske handlingsplanen for fred og stabilitet og om IS’ innflytelse i regionen. Hvilken rolle USA spiller i kulissene, er ennå lite kjent.

IS er blitt sterkere i Afghanistan

Det var knyttet spenning til hvor effektivt signalet fra Quetta ville vaere, siden Taliban ikke har fremstått som like enhetlig de siste årene. At oppslutningen om den korte våpenhvilen ble stor, kan tolkes som en voksende fredsvilje i Talibans egne rekker, i opposisjon mot enkelte hardlinere (blant dem Mulla Omars sønn). Også det mektige Haqqani-nettverket, en Taliban-alliert som har stått for noen av de verste terrorangrepene, sluttet seg til våpenhvilen. Det gjorde derimot ikke IS, som har vist seg sterkere i Afghanistan i det siste, gjennom flere blodige angrep på sjiamuslimer. Afghanske observatører hevder at en del IS-familier og krigere finner veien til Afghanistan etter hvert som de blir presset ut fra Syria og Irak. Lørdag 16. juni angrep IS regjerings- og Taliban-soldater som markerte Id sammen i Jalalabad, og 36 ble drept.

Et drap av en annen karakter skjedde et drøyt døgn i forveien. Natt til fredag

15. juni tok USA livet av Mulla Fazlullah og to andre ledere for pakistansk Taliban (TTP) i et droneangrep. Han befant seg da i Kunar-provinsen øst i Afghanistan. TTP ble kjent da de tok kontroll over store deler av Swat-dalen i Vest-Pakistan i 2008. De sto også bak angrepet på Malala Yousafzai og hennes skolekamerater i 2012. For Pakistan er drapet et endelig bevis for at den ettersøkte terroristen har oppholdt seg i Afghanistan. De kan dermed samarbeide videre med afghanerne med dobbel gevinst. ISI og den pakistanske regjering takker denne gangen utvilsomt sine amerikanske allierte.

Appetitt for fred

Afghanistan har fortjent bedre enn evig krig. Den korte våpenhvilen skapte nye håp hos mange, uttalelser om «den beste Id på mange år» er blitt fanget opp av flere medier. En deltager i fredsmarsjen på vei til Kabul, mureren Mohammed, ble spurt av New York Times hvor gammel han var. «Jeg var 15 og gikk i åttende klasse da krigen startet. Førti år er gått siden den tid».

Talibans talsperson Zabiullah Mujahid har som ventet meddelt at våpenhvilen er over og at de vil gjenoppta krigen. Regjeringen Ghani har forlenget sin ensidige våpenhvile. Men ingen glemmer bildene av begeistrede Taliban som omfavner byfolk i mange deler av landet. De har vist appetitt for fred. Det er vanskelig å vaere optimist, men hardkokte Talibanledere kan neppe helt stanse det som er satt i gang.

Elisabeth Eide og Terje Skaufjord har sammen skrevet boken Afghanistan – ingen fred å få (Pax 2014).