«Jeg må bare sende en melding før jeg snakker videre med deg, for den er viktigst akkurat nå:)»
Vi er i en zombieapocalypse.
Vi sier at tiden går fort. Det gjør den ikke. Tiden flyr fra oss i jetfly med en fart lik elektromagnetisk stråling i et tomt rom!
«Hvor raskt er det?», tenker du kanskje.
Ja, hvordan har du tenkt til å finne ut av det? Stikke en tur på biblioteket og låne en bok om stråling? Selvfølgelig ikke, de fleste tyr til bestevennen sin: mobilen.
Bestevennen som alltid er der for dem, lyser opp hverdagen 24/7 uavhengig av hvor i verden du befinner deg, og den vet svaret på alt du lurer på. Det beste av alt er at bestevennen din får plass i lommen, og det er den som får tiden til å fly!
Plutselig har det gått en time
Det er lett å sette seg ned i godstolen med mobilen når man er sliten. Deilig å spore av og tenke på noe annet. Bevisst tar du opp dingsen og trykker deg først inn på Instagram. Ekte hverdagsglede. Klokken er 16.30. Neste gang du ser opp er klokken plutselig 17.45! Kjenner du deg igjen?
Dingsen som lyser opp hverdagen har noen bivirkninger med seg. Med blikket på mobilen i hånden han man brekke ben og få fallskader, men også skade menneskelige vennskap. Vi er i en zombieapocalypse, for vi har blitt til, ja, bare tenk: mobilzombier.
Skoledagene blir fort ti kilo tyngre når man har mobilzombie-venner. Det er som å prøve å holde en samtale med en betongvegg. Mobilzombiene signaliserer: «Unnskyld, jeg må bare sende en melding før jeg snakker videre med deg, for den er litt viktigere enn deg akkurat nå:)» «Takk, det varmer<3».
Flere bruker briller
Vi har jo også disse applikasjonene på telefonene våre da ... «Vi»? Vi = alle mennesker i ulike aldre. Jeg ser at mormor har glede av tidstyven sin, og hun klarer utrolig nok å ikke vaere en mobilzombie.
På Facebook kan hun se at moren til venninnen til vennen til søsteren hennes har fått seg ny rullator. Hun liker det, for det er Facebook som holder mormor ung og oppdatert. Takket vaere min bruk av mobiltid, apper og min bestevenns frastøtende blå lys om kvelden aldres jeg mer og mer. Ett steg videre inn i voksenlivet, med briller. Flere og flere av vennene mine bruker linser eller briller.
Selv om det finnes mange negative sider med oppladbar bestevenn, er de fleste avhengige. Det er vår mørkeste tidstyv. Man blir naersynt i ung alder, vi blir til zombier og tiden raser av gårde lik elektromagnetisk ståling. Jeg liker ikke å snakke med betongvegger, men jeg begynner å bli en betongvegg selv. Jeg blir mer og mer en mobilzombie. Teksten ble sendt inn som et bidrag til Aftenpostens konkurranse om mobilbruk. Vinnerne av konkurransen kåres i slutten av uken.