I dag kan Tyrkias leder få mer makt
I dag avgjør tyrkerne: Mer makt til én mann eller politisk helomvending
Enda mer makt til én mann. Det blir resultatet dersom Recep Tayyip Erdogan vinner dagens valg i Tyrkia.
Det er nesten blitt en vits i Tyrkia at hvert eneste valg omtales som det mest avgjørende noensinne. Det advares stadig om at dette er siste avkjørsel før diktaturet.
Men valgene blir faktisk mer avgjørende etter hvert som Erdogan har konsolidert makten sin, argumenterer Joakim Parslow, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
– Denne gangen står det enda mer på spill enn sist, ettersom et gjenvalg for Erdogan vil tillate ham å formalisere mye av den makten har utøvd i praksis siden kuppforsøket for to år siden, sier Parslow. – På en annen side vil opposisjonen få en sjanse til å reversere trenden mot større maktkonsentrasjon hvis Erdogan ikke blir gjenvalgt, eller hvis partiet hans ikke får et flertall i nasjonalforsamlingen.
Både statsleder og regjeringssjef
Med knapt flertall (51,4 prosent) ble det ved fjorårets folkeavstemning avgjort at presidenten skulle få mer makt.
Stillingen som statsminister vil forsvinne. Presidenten skal i stedet vaere regjeringens leder. Han vil også ha fullmakt til å oppløse parlamentet og utlyse nyvalg. Disse endringene kommer til å tre i kraft etter årets valg.
USAs president styrer også landets regjering, men Donald Trumps regjeringstid har vist hvordan han har måttet forholde seg til Kongressen og domstolene.
I Tyrkia vil parlamentet få liten innflytelse, mens Erdogan vil få enda større mulighet til å påvirke domstolene, ifølge ekspertene.
Presidenten vil også ha stor makt over statsbudsjettet og flere statlige kontrollorganer, og vil dessuten få stor innflytelse over rettssystemet, inkludert Forfatningsdomstolen, gjennom sin makt til å utnevne dommere, sier Parlow.
– Det vil knapt vaere en kontrollmekanisme igjen, sier Morten Myksvoll, som er kommentator i Bergens Tidende, som også driver bloggen Tyrkiskpolitikk.no. – Dette er siste gang på lenge at opposisjonen kan utfordre Erdogan. Hvis han vinner, vil han kunne styre Tyrkia lenge med mesteparten av makten i sine hender.
Full kontroll
Fra før har Erdogan og AKP sørget for å stanse så godt som all kritisk presse. Kritiske medier er blitt utsatt for pågående undersøkelser fra skatte- og justismyndigheter, og deretter lagt ut for salg og plukket opp av forretningsmenn knyttet til AKP. Journalister som har forblitt kritiske, er blitt kastet i fengsel med terrortiltale. Både påtalemyndigheten og domstolene anklages for manglende uavhengighet.
Titusener er blitt fengslet og over 150.000 mennesker har mistet jobben sin i utrenskningene som har kommet i kjølvannet av det mislykkede kuppforsøket i 2016.
I valgkampen har man sett at naermest alt Erdogan foretar seg følges minutt for minutt av tyrkiske medier, mens konkurrentene får langt mindre omtale.
– Det er ingen rettferdig konkurranse, sier Edgar Sar. Han underviste tidligere i statsvitenskap ved Yildiz-universitetet i Istanbul, men fikk sparken i fjor fordi han underskrev et opprop om fred med kurderne.
Vil gi parlamentet mer makt
Sar mener det likevel ikke er gitt at de tyrkiske velgerne vil stemme frem Erdogan enda en gang. Det snakkes nå om at AKP kan miste flertallet i parlamentet, og at Erdogan kan tape presidentvalget dersom det går til en annen runde.
Dersom det skulle skje, har alle opposisjonspartier lovet å gjeninnføre et system der parlamentet får mesteparten av makten. Både CHP og Iyi-partiet mener man trenger et helt nytt system med mest makt til parlamentet.
– Vi vil ikke returnere til fortiden. Det gamle parlamentariske systemet var ikke noe bra, men det nye systemet er enda verre, vi vil endre på dette, sa Ince under et valgkampmøte nylig, ifølge Hurriyet.
Blir ikke enkelt
Akkurat hvordan det skal skje, er ikke klart. Partier som har mange ulike ideer må bli enig om et nytt system, og de vil måtte slite med et sterkt AKP i parlamentet.
– Grunnlovsendringer krever at opposisjonspartiene får med seg et stort flertall i nasjonalforsamlingen. Det tror jeg ikke de klarer, sier Parslow. Vil Erdogan oppgi makten hvis han taper valget? Kronikk side 16-17, del 2.