Video har gitt mer spenning og mer rettferdighet
Åge Hareide frykter at videosystemet vil gjøre fotballen kjedeligere, det blir ikke noe å diskutere lenger. Det kan han ta med ro. Bare spør Neymar.
VAR-systemet under VM har ikke gjort diskusjonene faerre og enklere, og spenningen har ikke blitt mindre. Heller motsatt.
Noe gjenstår
Vi bør nok fastslå allerede nå at VAR er kommet for å bli. Det som mangler, er brukererfaring og justeringer av regelverket. Skal VAR bare brukes ved mål, straffer og feil tildeling av kort, eller er det andre områder?
Da er det ett som trenger seg på. Den økende simulering av skader for å lure dommeren og hale ut tiden.
Statistikken viser at lag som er fornøyd med stillingen i kampen, oftere får skader – her burde det vel stå anførselstegn – enn det andre laget mot slutten av kampen. Pinlig ofte viser bildene at spilleren knapt kan ha vaert skadet i det hele tatt, i hvert fall ikke nok til å rulle rundt, legge seg ned, banke i bakken og påkalle all verdens medlidende oppmerksomhet. Tre-fire fra støtteapparatet stormer ut på banen, spilleren vrir seg i de forferdeligste smerter og tiden går.
VAR vil kunne avsløre en rekke av disse tilfellene. Så er spørsmålet hvordan filming og lureri skal bestraffes uten at kampen stoppes enda mer. Kanskje med tildeling av gult kort etter kampen? Det kan bety noe i neste kamp.
Kan VAR lures?
Men det vi allerede ser, er at trenere og spillere prøver å utnytte VAR-systemet til egen fordel ved å signalisere dataskjerm i luften og på den måten gjøre dommeren usikker. Litt naivt, de vil nok finne mer utspekulerte måter å lure VAR på.
Det er slik med alle nye regler, spillerne begynner straks å pønske ut luremetoder. De gir blaffen i at millioner av TV-seere avslører dem, det gjelder å forlede dommeren der og da. Et eksempel: Da dommerne fikk innskjerpet at de skal stanse kampen øyeblikkelig ved mistenkt hodeskade – et fornuftig tiltak – så noen muligheten.
I VM har vi sett det flere ganger. En hånd som stryker et kinn, gir voldsomme skader. Ved å simulere hodeskade kan en spiller effektivt stoppe motstanderens angrep, slik Kroatias Mandzukic
gjorde mot Argentina.
Langt fra perfekt
Det VM har vist oss, er at VAR i flere tilfelle gjør vurderingen av straffespark mer rettferdig. Det er blitt flere av dem fordi kameraene ser bedre enn dommeren. Men vi har også sett at feildømt straffe kan bli annullert, f.eks. da Neymar ble avslørt som jukser etter at dommeren først hadde dømt straffe mot Costa Rica.
VAR kan også gi urettferdighet, siden den praktiseres forskjellig fra kamp til kamp. Mot Sveits hadde Brasil to situasjoner der VAR-avgjørelsen antagelig hadde vaert til deres fordel dersom teknologien var blitt brukt. Miranda ble dyttet vekk før Sveits’ Zuber utlignet til 1-1, og Gabriel Jesus kunne fått straffe da han ble holdt og veltet foran Sveits’ mål.
VAR skulle absolutt ha vaert i bruk etter at Serbias Aleksandar Mitrovic ble holdt av to sveitsere på stillingen 1–1. Det ville gitt straffe og trolig ledelse. I stedet vant Sveits 2–1.
Om VAR brukes eller ikke, kan altså påvirke to andre lag og resten av kampene i gruppen, akkurat som en feil dommeravgjørelse.
På rett vei
Poenget er likevel at VAR er en forbedring. Med erfaring og justering blir den i enda større grad et bidrag i retning av mer rettferdig fotball. Det bør ingen vaere imot. Men ja, det er lett å forstå at mange er skeptiske. Teknologien kan ta overhånd og gjøre kampene tristere og lengre, med mindre effektiv spilletid.
Men det kan aldri bli så ille som i skihopp, der den som hopper lengst og penest, kanskje blir nummer fire fordi teknologien mener at vaeret var for bra når hun eller han hoppet.
Og hoppere nektes å sette utfor fordi vaeret ikke er dårlig nok.