Rohingya-menn fryder seg – endelig lov til å gå med bukser
I 28 år har Abdul Aziz aldri hatt gleden av å gå med bukser.
Alle muslimske rohingya-menn har vaert nødt til å gå med tradisjonelle saronger, eller longyis, i hjemlandet Myanmar. Det var en uoffisiell uniform som understreket at muslimske menn var underlegne, sier rohingya-flyktninger.
Å gå med bukser utenfor byer og landsbyer ble slått ned på av lokale myndigheter, og rohingyaer som gikk med bukser kunne bli arrestert og bøtelagt.
Flere enn 700.000 rohingyaer har flyktet fra Myanmar, et land som også er kjent som Burma, og tatt seg inn i Bangladesh etter en voldelig aksjon fra militaeret i august i fjor. I flyktningleirene kan folk gå med det de vil. Og årets mest ettertraktede statussymbol i disse digre og skitne leirene, er bukser.
– Nå bor jeg i et demokrati, sier Aziz. – Og i et demokrati går man med bukser.
– Har aldri hatt shorts
Lørdag var det liv og røre i leirene i forbindelse med id-festen som markerer slutten på muslimenes hellig måned Ramadan, og som for muslimer tradisjonelt innebaerer innkjøp av nye klaer. Det var en sjelden dag med feiring, et sted der sparsommelig er normen.
Flere menn, inkludert Aziz, hadde droppet sine longyis og gikk med bukser for første gang. Aziz valgte et par med trange, blå jeans, som han hadde på seg under en lang, hvit skjorte.
– Jeg har aldri noensinne eid et par med bukser i hele mitt liv, sa han. – Ikke engang en shorts.
Han kjøpte buksene på et lokalt marked i forrige uke for cirka 73 kroner – noe som tilsvarer omtrent to dagers lønn i penger-forarbeid-tilbudene som hjelpeorganisasjoner tilbyr i leirene.
Halve befolkningen flyktet
Flere enn halvparten av Myanmars rohingya-befolkning bor nå i leirer i Bangladesh. Flyktninger som har rømt fra Myanmar, forteller om kvinner som er blitt voldtatt, menn som er blitt stilt opp på linje og skutt og landsbyer som er blitt brent ned.
En ledende tjenestemann fra FN har beskrevet det som «et skoleeksempel på etnisk rensing». Myndighetene i Myanmar har benektet at noen slike overgrep har funnet sted.
Flyktningleirene er nå blitt som en by å regne. De har butikker og et voksende naeringsliv. Folk tjener penger ved å drive handel eller gjennom arbeidsprogrammene som hjelpeorganisasjonene tilbyr.
Et symbol på makt
Cirka et dusin flyktninger som er blitt intervjuet, opplyser at forbudet mot bukser ble innført etter voldelige hendelser i 2012 og 2016. Opplysningene indikerer at restriksjonene ble innført uformelt og i varierende grad av lokale myndigheter.
I Myanmar blir bukser forbundet med vestlig kultur, rikdom og høy utdannelse. De er også et symbol på makt – britiske soldater ble en gang kalt «bukse-folket» på det lokale språket.
I Myanmar blir tradisjonelle longyis brukt av alle menn, ikke bare muslimer, men buddhister i 20- og 30-årene blir i stadig større grad sett med klaer inspirert av Vesten.
Men unge rohingya-menn sier de ikke hadde samme frihet til å velge klesplagg som buddhistene.
– Kunne få deg arrestert
Rohingya-befolkningen måtte leve med flere typer restriksjoner i Rakhin-delstaten i Myanmar. Det gjaldt giftermål, barnefødsler og til og med om de kunne reparere hjemmene sine.
Mobiltelefoner, solbriller, motorsykler eller noe annet som kunne indikere rikdom eller høy status, kunne også føre til at en rohingya ble bøtelagt, arrestert eller slått.
Mange rohingyaer håper å kunne returnere til Myanmar, men en plan for å ta dem tilbake har gått i stå fordi myndighetene i Myanmar ikke har gått med på rohingyaenes krav om statsborgerskap og garantier om beskyttelse av deres menneskerettigheter. Ifølge FNs organ for flyktninger er «forholdene i Myanmar ennå ikke slik at en retur vil vaere sikker, verdig og baerekraftig».
– Skulle gjerne hatt et par selv
Under slike omstendigheter blir det å gå med bukser et spørsmål om stolthet.
Soiyed Alom, en 73 år gammel mann i en longyi, brøt ut i gråt da han ble spurt om hvordan det var å se rohingya-menn med bukser.
– Jeg ser alle disse mennene fra Bangladesh – rike, velutdannede og med bukser, sa han. – Når jeg ser rohingya-menn også gå med bukser, så blir jeg glad. Jeg skulle gjerne ha hatt et par selv.