Byttet røyken med joggesko
Lørdag gjennomførte 48-åringen femmilsløpet Romeriksåsen på langs 2018.
Hun som hadde dårlig kondisjon for tre år siden, som hostet og harket etter et hardkjør med sigaretter, har fått en kondisjon de fleste andre bare drømmer om.
Ble en vanesak
Siw Nicolaisen startet opp med sigaretter som tenåring og vet egentlig ikke hvorfor, men hun var standhaftig inntil for tre år siden.
Da begynte Nicolaisen, som jobber som ungdomsarbeider i NAV, å tenke over hvor lang tid hun egentlig brukte på «hobbyen».
– Jeg regnet ut hvor mye tid som hadde gått med til røyking hver dag: to timer! Det var skremmende. Det var mer tid enn jeg brukte på å klemme ungene mine. I tillegg ble det veldig dyrt. Jeg hadde kastet bort altfor mange penger.
Hun sluttet ikke på timen.
Måtte legge en plan
– Jeg fant ut at jeg ville bli røykfri, men også at jeg ville tenke gjennom hvordan jeg skulle få til dette, og hvorfor. Jeg skjønte jeg at jeg måtte fylle tomrommet med noe annet når jeg droppet røyken.
Svaret ble løping. Nicolaisen startet i det små, men snart løp hun to timer hver eneste dag. Det gjør hun fortsatt. Derfor var hun en av de vel 250 påmeldte til lørdagens femmilsløp.
Det lengste løpet i karrièren har vaert 15 mil på 24 timer. I september er det igjen klart for Oslo Maraton, der eventyret startet med debut på vel 42 km i 2016. I fjor ble det trippelen i et jafs: hel- og halvmaraton og 10 km på vel seks og en halv time.
Merket det på pusten også
Løperen, som foreløpig har en kort karrière, turnet litt som ung.
– Men du orker ikke så mye som storrøyker før pusten kommer og tar deg, så derfor ble det ikke all verden i fortsettelsen.
Veien tilbake til et røykfritt liv startet med at hun satte seg ned og gjorde opp status. Hva betydde røyken for henne? Hvilke røykeopplevelser var gode? Hvor mye tid brukte hun og, ikke minst, hva gikk all røyketiden på bekostning av?
– Setter man av to timer daglig i over 30 år, ender man med å bli kjempegod, uansett aktivitet. Hvis jeg hadde valgt å spille gitar, laere et språk eller danse, ville jeg mestret det godt. Med røyking er det ikke slik. All tid brukt på røyk er bortkastet tid, sier hun.
Tankene fikk henne til å se annerledes på røykingen og gjorde det enklere å slutte.
Og det endte med at hun skrev en røykesluttbok: Fra røykerom til maraton.
Nicolaisen har fra før skrevet et par barnebøker, så bok er ikke helt ukjent.
– Jeg byttet røyk med joggesko og brukte litt tid på å komme i gang. Snart var jeg oppe i 15 km. I dag løper jeg 55 mil i måneden – og bruker mindre tid på det enn røyken. Derfor skrev jeg boken, for å vise at det fungerer.
– Marerittet var den første sydenturen. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å gjennomføre den uten å røyke, og jeg gruet meg. Men da jeg var på Playa del Inglés på Kanariøyene, sto jeg opp om morgenen for å løpe. Det er den beste sydenturen jeg har hatt, ler Nicolaisen.
1. juni 2018 var det nøyaktig tre år siden hun sa farvel til det hun trodde var en god venn, sigaretten. Nå driver hun røykesluttkurs.
– Jeg hjelper folk til å forstå hvor idiotisk det er. Til slutt hadde jeg tenkt det så mange ganger at jeg ikke klarte å se annet enn at røyking var dumt. Da begynte jeg med snus, men sluttet etter to måneder.
Har rådene klare
Eksrøykeren har mye på hjertet.
– Jeg følte at jeg fant røykesluttformelen. Du tar bort noe og fyller det med noe annet. For meg ble det løping, for andre kan det vaere gitarspill eller matlaging. Uansett, når det funket for meg, kan det funke for andre.
– Det er å forberede seg så godt som mulig. Til enhver annen begivenhet forbereder vi oss, mens røykeslutt skal vi ta på sparket, sier hun.
– Dessuten må du gjøre opp status. Hva betyr røyken for deg? Ingen vane har gledet meg så mye som røyking – og når det er slutt, må man fylle det hullet med noe. Det er da jeg presiserer at man må få andre hobbyer.
Advarer mot festrøyking
Nicolaisen mener det ikke nytter å vaere festrøyker.
– Noen sier at de skulle ønske at de bare kunne røyke i helgen. Da har du røyking som premie, og slik kan det ikke vaere.
Familien, inkludert tre voksne barn, er imponert over Nicolaisen. De hadde aldri trodd at mor og bestemor med et barnebarn på tre måneder skulle bli en så god løper.
– Ungene hadde ikke sett meg løpe i det hele tatt.
– Når jeg tenker på hvordan kroppen var før, og hvor slitsomt det var å vaere meg da, så tenker jeg at jeg har fått et nytt og mye lettere liv.