Prøver seg på fantasyfeminisme på amerikansk manér

ha utslettet et helt methlaboratorium, og da epidemien for alvor bryter løs, er hun den eneste som ikke rammes.

Kartleggingen av hvem hun er og hva hun vil, åpner for bokens sentrale fantasy-element. Det innebaerer eksistensen av snakkende dyr som veivisere til et parallelt univers som gir de utslåtte kvinnene (originaltittelens «sleeping beauties») muligheten til å bygge opp et hankjønnsfritt og fredsaelt idealsamfunn. Vel og bra, kan man si. Fantasy er, som danske Klaus Rifbjerg en gang formulerte seg om såpestykket, ikke for fastholdere – forstått som de mest nøkternt naturvitenskapelige blant oss.

Kvinnelige monstre

Problemet er King senior og juniors sviktende kunstneriske vurderingsevne. Ettersom de 748 sidene baller på seg, faller de sakte, men sikkert for fristelsen til å sprite opp det velmenende og betimelige budskapet sitt med dets rake motsetning.

Forsøker noen eksempelvis å befri kvinnene fra det besynderlige heldekkende sløret de er svøpt i, forvandles de samme kvinnene til monstre som bokstavelig talt river de gode hjelperne i filler. Og når det store slaget om den mystiske fengselskvinnen skal slå, er det virkelig tale om et veritabelt slag, der alt tilgjengelig våpenmateriell tas i bruk.

Volden tar overhånd og blir fortellingens viktigste motivator. Om kvinnene lider av sovesyke, er denne tilbøyeligheten den amerikanske syke, som svekker romanens tankekraft radikalt. De unødig bloddryppende virkemidlene skreller også egenarten av et omfattende persongalleri, og fører til at det hovedsakelig bare flagrer forbi en utmattet leser.