Vil Erdogan oppgi makten hvis han taper valget?
Det tyrkiske valget vil uansett markere et veiskille. Grunnlovsendringer medfører overgang fra parlamentarisme til presidentstyre.
I dag skal tyrkere velge både ny president og nytt parlament. Det tyrkiske samfunn er svaert polarisert som følge av kuppforsøket i 2016 og president Recep Tayyip Erdogans splittende politikk. Hovedskillet går mellom de som støtter Erdogan og de som ikke gjør det. Mange tyrkere er redde for hva som kan skje i landet etter valget. Det store, men uuttalte spørsmålet er: Vil Erdogan forlate maktens korridorer om han taper?
Valget vil, uavhengig av resultatet, markere et veiskille for Tyrkia. Det politiske system vil som følge av grunnlovsendringene som trer i kraft ved den kommende presidentperioden, endres fra et parlamentarisk system til et presidentstyre.
De tre mest sannsynlige valgresultatene
Erdogan vinner presidentvalget, og hans allianse bestående av AKP og MHP vinner flertall i parlamentet.
Erdogan vinner presidentvalget, mens hans allianse taper majoriteten i parlamentet.
Erdogan taper presidentvalget, og hans allianse taper majoriteten i parlamentet.
Parlamentsvalget vil avgjøres den 24. juni, mens presidentvalget kun kan avgjøres denne dagen dersom en av kandidatene vinner med mer enn 50 prosent oppslutning. Hvis ingen får over halvparten av stemmene, vil de to kandidatene som fikk flest stemmer, knive om embetet i en andre valgrunde 8. juli.
Dette blir konsekvensene av ulike utfall
Skulle Erdogan vinne valget og alliansen vinner majoriteten i parlamentet, vil vi nok se en hurtig igangsetting av arbeidet med å implementere endringene i det politiske system med overgang til presidentstyre. Hvordan dette vil påvirke det tyrkiske samfunn, er svaert usikkert. Det stilles også spørsmål om hvorvidt statsapparatet er i stand til faktisk å gjennomføre endringene. Etter de omfattende utrenskninger i alle sektorer av samfunnet etter kuppforsøket er spørsmålet om institusjonene fortsatt besitter både kunnskap og nok kvalifisert personale.
I en situasjon hvor Erdogan vinner presidentvalget, mens hans allianse taper majoriteten i parlamentet, kan vi forvente å se en intens maktkamp mellom presidentskapet og parlamentet som vil ha konsekvenser for styringen av landet. I en slik situasjon er det diskusjoner om Erdogan igjen vil utlyse nyvalg. Dette er imidlertid et kostbart trekk. Ifølge den nye grunnloven skal president og parlament velges samtidig. Det betyr at Erdogan kan risikere å tape presidentembetet. Videre kan en president kun styre i to perioder, unntaksvis en tredje periode dersom parlamentet av en eller annen grunn utlyser valg i løpet av presidentens andre periode. Således vil Erdogan ved å utlyse nyvalg, kutte ned på den tiden han kan sitte som president.
Erdogan kan også tape både presidentvalget og majoriteten i parlamentet. I så tilfelle har alliansen bestående av fire opposisjonspartier lovet nasjonen å oppheve unntakstilstanden og starte prosessen med å endre grunnloven. Slik kan Tyrkia igjen kan gå tilbake til et parlamentarisk system eller en mindre omfattende variant av presidentstyre hvor parlamentet har en sterkere rolle.
Erdogans makt på retur?
Men spørsmålet er hvorvidt Erdogan trer til side og på hvilken måte. Hva som vil skje med Erdogan hvis han mister makten, er ikke godt å si. Men at han med sin lederstil basert på frykt og splittelse har ervervet fiender i løpet av sine seksten år som Tyrkias leder, er helt sikkert. Under mitt siste feltarbeid i Tyrkia mente flere av dem jeg intervjuet at AKP vil falle som et korthus dersom Erdogan mistet makten. Det gjenstår å se, men uansett valgresultat vil den innkommende presidenten måtte finne måter å samle nasjonen for å stabilisere landet – både politisk og sosialt.
Et annet spørsmål er hvorvidt opposisjonen virkelig har en sjanse til å vinne over Erdogan og hans allianse. Valgkampen har ikke vaert rettferdig. Saerlig fordi pressefrihet og ytringsfrihet generelt er på et historisk lavmål. Opposisjonen har så å si ikke tilgang på mediedekning. Vi-
Mye av Erdogans suksess ligger i oppfatningen om at han fikk Tyrkias økonomi på fote og forbedret den økonomiske situasjonen for den jevne tyrker. Nå knaker Tyrkias økonomi i sammenføyningene.
dere frykter opposisjonen valgfusk. Valgkamp under unntakstilstand er heller ikke ideelt. Det er imidlertid viktig å huske at Erdogan fortsatt er svaert populaer. Erdogan har betydd mye for mange. For eksempel for de mange fattige som under hans regjeringstid har klatret inn i middelklassen, og for de konservative religiøse som har fått frihet til å uttrykke sin identitet i det offentlige rom.
Tyrkias økonomi svekket
Mye av Erdogans suksess ligger i oppfatningen om at han fikk Tyrkias økonomi på fote og forbedret den økonomiske situasjonen for den jevne tyrker. Nå knaker Tyrkias økonomi i sammenføyningene med blant annet en stadig økende inflasjon og fallende lira. Siden 2013 har jeg fått høre fra tyrkiske eliter at Erdogans fall fra makten vil komme dersom den tyrkiske økonomien går så dårlig at det går ut over husholdningsøkonomien – som nå. Videre har opposisjonen denne gangen klart å samle seg i en felles front mot Erdogan. Og CHP, det største opposisjonspartiet, har klart å frembringe en kandidat som retorisk er på Erdogans nivå og som har klart å sette agendaen i valgkampen vel så mye som Erdogan.
Studerer man meningsmålinger utført av en rekke ledende tyrkiske institusjoner de tre siste måneder, kan man observere følgende tendenser:
1. Det er sannsynlig at det vil blir to runder med presidentvalg.
2. AKP mister terreng.
3. HDP (det kurdiske partiet) ser ut til å komme over sperregrensen på 10 prosent, og det øker opposisjonens sjanse for å vinne majoriteten i parlamentet.
4. Muharrem Ince, presidentkandidaten til det største opposisjonspartiet,
CHP, vinner terreng.
Nå kan det diskuteres hvor treffsikre opinionsmålinger i Tyrkia er. Det rapporteres om at det i økende grad er vanskelig å få folk til å svare på spørreundersøkelser. Et annet stort usikkerhetsmoment er at på grunn av økende polarisering og mellommenneskelig mistillit blant tyrkere, er folk redde for å si sin aerlige mening – selv anonymt.
Søndag går tyrkerne til valg. Hvem som vinner, er vanskelig å forutsi. Det endelige svaret får vi ikke før alle stemmene er talt opp – og ikke minst: den tapende part har erkjent sitt nederlag.