Ingen skam å snu, Mani!

AUF-leder Mani Hussaini venter barn og føler seg forpliktet til 50/50 permisjon. Men kona vil ha mer enn ham, de forhandler. Dette illustrerer et alvorlig problem, som antagelig bidrar til synkende fødselstall i Norge: Kvinnen som baerer, føder og ammer barnet, har ikke rett til fem minutter lenger permisjon enn far.

Norge har med stolthet jobbet seg opp til å vaere Vestens beste på amming. Det bedrer helse og velvaere hos både mor og barn. I dag går ammingen ned. I dag diskrimineres norske fødekvinner, stikk i strid med EØS-direktiv 92/85, som sier at mor skal ha en 12 ukers egen barselpermisjon. Til å komme seg, til å etablere ammingen, til å gi barnet en best mulig start på livet. EUdomstolen har bekreftet at dette er en separat rettighet. Den går ikke av den delbare foreldrepermisjonen som følger etterpå.

Klart du unner det lille barnet deres det aller beste, Mani. Da skal du lytte til henne som ennå har det i magen. Like lite som du er gravid, Mani, like lite er det du som skal føde og amme. La henne vaere hos barnet deres i all fall de første åtte månedene, hvis hun ønsker det. Imens er du der morgen, middag, kveld, natt, helg, ferier. Du koser og gir omsorg. Så tar du glad ut din øremerkede pappaperm. Den har jeg som feminist vaert med på å kjempe frem. Og så – etter hvert – bidrar du til at en egen barselpermisjon igjen blir en øremerket rettighet for norske kvinner. Den skal ikke vaere noe de må forhandle seg frem til. Den skal ikke vaere avhengig av mannens velvilje.