Et farlig vennskap for Norge
Å separere og isolere skrekkslagne barn for å straffe foreldrene, vitner om en politisk kynisme som har degenerert til grusomhet.
Kjaere statsminister Erna Solberg
Jeg vil be deg bruke noen minutter på å lese dette.
Behandlingen av små barn i USAs interneringsleirer har sjokkert en hel verden. En åtte måneder gammel baby revet ut av hendene på sin mor og deretter internert i en leir. Hva for slags samfunn finner på sånt? Overgrep mot barn skjer mange steder i verden og krever at sivilsamfunnet konstant er på tå hev, men i landet som skapte borgerrettsbevegelsen, får tragedien en annen dimensjon. Selv om presidenten nå har foretatt en kuvending, foreligger det i skrivende stund ingen planer for hvordan de flere tusen barna skal gjenforenes med sine naere slektninger. Lidelsen og skandalen vil fortsette på ubestemt tid.
Bør vekke gjenkjennelsens gru
Å isolere skrekkslagne barn for å straffe foreldrene, vitner om en politisk kynisme som har degenerert til grusomhet. Også Norge har sine svin på skogen når det gjelder behandlingen av barn på flukt, men dette er i en annen størrelsesorden. Den onde politikken til den kristne amerikanske justisministeren kan i det minste få oss til å åpne øynene, for dette er ikke lenger et internt amerikansk anliggende. Trump-administrasjonen forakter svakhet og dyrker systematisk en fordummende styrke.
Banden som har overtatt USA, utgjør et farlig vennskap for Norge. Det er jeg sikker på at flere statsråder er klar over. Under normale omstendigheter har folk forståelse for diplomatiske tilnaerminger, men nå handler det om historiske hendelser som bør vekke gjenkjennelsens gru hos politiske ledere. Det fordrer en retorisk tydelighet som vil kreve mot, også fra en norsk statsminister. Det amerikanske politiets løpende voldsorgie overfor svarte mennesker er i denne sammenheng et annet faresignal. Og splittelsens voldshendelser øker på.
Demokratiets håp
Som NATO-alliert er Norge moralsk forpliktet til å protestere overfor USA upfront når landet krenker menneskerettighetene. Med ekstreme klimaendringer, jødehat, terrorisme og en rekke uberegnelige ledere og destabiliserte politiske systemer har demokratiet ett håp: Sivilsamfunnets verdighet og opplysthet. Håpet avhenger av at de som ser faresignalene, er villig til å kjempe for menneskeverdet, i ord og handling, og at politiske ledere ikke spekulerer i folks laveste instinkter. Vår naere historie har vist hva spekulativ massekommunikasjon fører til.
Du kjenner sikkert Leonard Cohens ord fra Anthem, ord som i dag fremstår som alt annet enn naive: «You can strike up the march/ on your little broken drum / Every heart, every heart / to love will come/ but like a refugee ...».
Se hvem som kommer.