Gi meg variasjon i bygningsmassen!

Jeg er mormor, på besøk i Oslo, naer Ensjøbyen. Jeg går gjennom området to ganger pr. dag, leverer og henter barnebarnet i barnehagen. Overalt er byggekraner og gravemaskiner. Spennende for en liten gutt. Nye blokker ferdigstilles i rekordfart. Det bør jo vaere bra, nye boliger for oslofolk. Noe skurrer likevel. Alle blokkene er mer eller mindre like!

Jo, jeg ser litt forskjellig fasadebekledning, litt ulik dreiing på vinklene, men grunnskjemaet er likt. Like vinduer og like verandaer. Hundrevis, snart tusenvis, av ensartede boliger i samme område. Sansene mine begynner å protestere. Jo flere identiske blokker som blir oppført i området, jo mer minner det om kaninbur og bomaskiner. Jo mindre blir grøntområdene som dominerte da blokkene var faerre.

Hvor kan jeg flykte fra dette skjematiske, like? Fra dette ensformige og kjedelige? Hvor kan jeg hvile øynene på et lavere rekkehus, for eksempel. Et hus min datter kunne trives i, et bygg av en annen type? I all fall innimellom blokkene?

Hvor er fantasien hos byplanleggerne, hos utbyggerne?

Jeg har bodd tre år i Sovjetunionen og har tidligere kimset av sammenligninger mellom norske byer og de mest ensformige boligområdene i Moskva. Nå begynner Oslo å ligne. Er ikke oslofolk individer som fortjener et valg mellom ulike boformer? Jeg bare spør. Nok nå! Gi folk mer varierte, nye boformer. Pliiis